Kunstintervaller

I dag fikk uttrykket “kunstpause” en ny dimensjon.

Andre løper langintervaller, kortintervaller, bakkeintervaller og pyramideintervaller. De fleste hater det. Jeg løper ikke intervaller. Punktum. Jeg hater intervaller. Men så oppdaget jeg kunstintervaller, og har blitt hektet. Egentlig burde jeg kalle det kreative intervaller, men kunstintervaller klinger så fint, og så var det dette med kunstpauser som gjorde et lite ordspill ut av det hele. Og jeg elsker ordspill.

Vel. Om du vil prøve deg på denne nye treningsformen “kunstintervaller”, får du programmet her:

  • Ta på gode sko og behagelige klær. Husk at det er høst, så noe i halsen og noe på hendene er helt nødvendig. 
  • Ha med telefon, eller, dersom regnvær/aversjoner mot telefon, ta med papir og blyant. 
  • Ta deg med bil, buss, bane eller til fots til ditt favorittsted utendørs. 
  • Begynn å bevege deg. Om du vil gå eller løpe bestemmer du, begge deler er like effektivt!
  • Ta gjerne nye stier og veier, eller, best av alt, utenfor vei og sti. 
  • La ørene være fri, uten propper i, og lytt til lyden av sko mot gress, grus, røtter, vannpytter, leire, myr, vind, regn og tørt løv. 
  • Legg igjen tanker du uansett ikke får gjort noe med hjemme. Slipp tankene fri, du er tross alt ute i det fri. 
  • Når tankene er frie, vil du tenke på mye rart. Ikke blir redd, bli nysgjerrig!
  • Så, plutselig, ut av det grønne/blå/gule/brune, vil det komme til deg. Gode ideer, fine minner, solstråler mot spindelvev og sanger på hjernen. “Jeg gikk en tur på stien” er en gjenganger hos meg, eller andre sanger jeg bare husker en strofe av, og derfor gjentar til jeg blir helt “Ko-ko-ko-ko-kokokorokkokko…”.
  • Når dette skjer, disse kreative blomstringene, er det på tide med en “kunstpause”. Altså, du stopper opp, tar det bildet, synger litt på den sangen, skriver ned den ideen, lar kroppen fylles av det minnet. Kunstpausen skal ikke bare gi deg et pusterom og gjøre deg klar for mer, den skal trene opp din kreative hjerne og lære deg om tilstedeværelse. Her er et eksempel på skriblerier etter dagens kunstintervaller, skrevet i et forrykende tempo med stavekontroll for ikke å glemme før alt er notert (ergo gir det knapt mening for noen, inkludert meg selv): lukke øynene og se farger, et ori blemmer endrer seg fordi temp endres. Se mindre kropp, s mr verden. Kunstintervaller (Yay!). Å være der du er. Skjebnens ironi. Bloggforstyrret.
  • Og så fortsetter du, kanskje rundt en ny sving, gjennom en eplehage, langs et vann eller over et gangfelt. Helt til noe nytt krasjer ned i deg og du må ta en ny kunstpause før du får frie tanker til å gå videre.

Hvor lenge du skal holde på? Det bestemmer kroppen din. Hvor lange kunstpauser? Så lange som kreves for å tenke ferdig og lagre det på et sted det kan hentes fram igjen senere. Hvor mange? Så få at de betyr noe og så mange at alt det viktige får strømme gjennom deg og feste seg i minnet, på papiret, i bildegalleriet eller på notat-appen. 

Da ønsker jeg deg en god og lur tur. Og måtte kreativiteten møte deg med åpne armer og takknemlighet.

Jeg lover deg stor treningseffekt. Men mest av alt trener du på å være her og nå, i fred med deg selv i den alltid så tilstedeværende naturen.

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg