“Det er eg som er i rørsle
Det her er mitt initiativ
Det er eg som har serven
serven i mitt liv​”

Mot alle Odds, er mine ord fattige. Mot alle Odds, er følelsene mine grå. Mot alle Odds, er mine toner stille.

Så jeg er glad for alle Odds, evig takknemlig for at stillheten brytes og tanker blir ord og ord blir til handling og jeg forblir. For at musikk kan plukke meg opp og pusle meg sammen, igjen og igjen og igjen. Jeg kan ikke riktig sette fingeren på hva det er, men det er noe med Odd Nordstoga som gir meg en følelse av å være ivaretatt. Han har sanger som kan løfte meg fra en sammenbrutt haug av følelser og salte tårer, sanger som kan kjøre meg til jobb og følge meg hjem i mørket. Noen tekster gjør meg lattermild og noen får meg til å gråte. Av andre vil jeg bare danse. Selv den hundrede gangen jeg lytter til en sang, hører jeg noe nytt. 

I fjor på denne tiden, reiste jeg land og strand rundt som en halvgal groupie. Ikke mindre enn tre konserter på en og samme turné. Jeg delte Odd først med pappa, så med lillesøsteren min, og til slutt helt alene. Nå føler jeg det er på tide å dele Odd med alle dere. Om folk spør meg hvilken musikksmak jeg har, så sier jeg at den er something Odd. For Odd er litt av alt, og kan tilfredsstille enhver sjanger, kanskje med unntak av black metal. Til min store glede er Odd på turné igjen, så jeg ser meg nesten nødt til å gjenoppta fjorårets suksess. 

Dessverre er det lite Odd på Youtube, men på Spotify ligger alt. November-albumet, som er min etterlengtede november-tradisjon, er en fin start. Andre favoritter er Dagane, Bestevenn, Diesel og bensin, Aleine, Kunsten å gå, Liten narr, Texas og Kom heim. 

“Det er ikke slik at du ikke har en bestevenn“

Jeg vet det, jeg vet det. Men det synker liksom ikke inn før

“Så lei med meg aleine du, aleine eg og du”

og skogen legger sine stier fremfor meg, og små små snøkrystaller blunkes opp og ned på kalde øyevipper. Da kaller det noe der bak, der fremme

“År går, år går
Kom heim til menneska, venn
Kom heim”

det kommer til å fikse seg. Dette er bare for nå. Og det eneste sikre er en bøtte full av lengsel og vissheten om at det er ikke over før det er over

“For alt du eig for sikkert
er ei bøtte full av lengt
og ho ligg der framme i tida
full med det du hadde tenkt “

om du bare kan holde ut, holde ut litt til, så venter et sted, en venn, en stemning, et sekund i morgen der alt er glemt og alt er bra. 

“Men eg veit ein stad der snoen ligg kvit

og isen har reist, og fisken den bit

Og i morgo, i morgo skal eg dit

Eg veit ein stad der sjeli blir kvit

og rein av alt det som glefser og bit

Og i morgo, i morgo skal eg dit”

Mot alle Odds har jeg ingen ting av betydning å si. Men for alle Odds har jeg alt. Noen ganger trenger man ikke mer enn en sang og en skog og en solnedgang for å føle seg levende. 

“Dagen er ikkje din

Det er stengt for deg som for oss er fritt

Nei, ingenting av dette her er ditt

Og snøen ligg kald på ei jord av stål

Og det er ingen som har tenkt på å gjort opp bål

og slå ut med armar og bjode inn

på varme hender mot kalde kinn

Men draumar er til for å finnast

og den her har eg tenkt til deg”

Tusen takk, Odd, for at jeg får lære meg kunsten å gå, komme hjem og ikke være så aleine. 

For tross alt, mot alle odds, blir mine ord flere. Mot alle odds, blir følelsene mine sterkere. Mot alle odds, stilnet ikke tonen av mitt liv.

 

(Alle tekster i kursiv er hentet fra tekstbanken på Odd Norstogas nettside, http://oddnordstoga.no/#tekstar)