… vil jeg:

være kreativ. Ta bilder i skumringen, ha julekortverksted på stuegulvet med papir, perler, knapper og glitter i skjønn forening, strikke ferdig nok en genser (forhåpentligvis til meg selv denne gangen), bake julekalender. Sistnevnte høres kanskje noe spesielt ut, men det er undervurdert hvor koselig det kan være og hvor godt det kan smake med et pent pyntet hjerte til frokoststunden de 24 første dagene i desember, og det er innenfor min dumme grense for hva som kan gjøres uten angst og dårlig samvittighet.

Det nærmer seg den tiden av året der alle ting får forstavelsen jule-, og med det blir alt så mye koseligere og varmere. Noe til felles som gjør det unikt. Julenøtter, julekaker, julete, jule-tv, juleblomster, julelys, julemorgen, julekveld. Tradisjon tro venter jeg med slikt til helgen, den første i advent, men da skal det ikke spares på stemning. Spillelista på Spotify er allerede klar, da er det over med November, og inn med Hei, hå, nå er det jul igjen! 

Her ser du noen av årets julekortdesign! Jeg testet ut ideer på lørdag og oppdaget til min forskrekkelse at jeg allerede har en hel eske med hjemmelagde kort, da jeg liker produksjonsprosessen best, så jeg må huske å sette av tid og hode til å skrive også! Dessuten har nærmere 3000 hvite perler blitt snøfnugg, og hva jeg skal gjøre med alle dem, vet jeg ikke helt enda. Kanskje lime utenpå julegavene? 

… skal jeg:

passe på å vanne svibelen min (eller er det en amaryllis, eller er det det samme?) og snu den rundt jevnlig så ikke den vokser rett mot vest og dør. Dessuten skal jeg spise, sove, hvile, jobbe, trene, og forsøke å ikke bruke altfor mye energi og tankevirksomhet på planlegging og vurdering/justering av dette. På lørdag skal jeg stå opp tidlig og kjøre foreldrene mine til Gardermoen, og da tenkte jeg å benytte sjansen til å kjøpe litt julegaver på vei hjem og kanskje, kanskje spise en McFlurry oreo med ekstra sjokoladesaus (min nye kjærlighet).

Jeg kommer antagelig til å bruke mye tid på å gruglede meg til prisutdeling av Sunn fornuft-prisen, som er førstkommende mandag på Villa Sult i Oslo. Tusen takk for alle stemmer, jeg er helt målløs! Det er bare å benytte seg av stemmeretten frem til 23. november, det er visst lov til å stemme flere ganger. Du kan stemme her! I tillegg har jeg fått et ærefylt og spennende oppdrag neste uke som jeg må forberede meg til, og jeg veksler mellom fullstendig panikk og enormt engasjement. Mer om dette i et senere innlegg. 

… er stikkordet:

for kroppens beste. Nylig hadde jeg et skikkelig møte med meg selv, over en toalettskål med to fingre i halsen og en veldig ambivalens til det. Heldigvis resulterte det kun i en streng formaning om at dette aldri noen gang er greit, og aldri noen gang skal skje. Før jeg løp alt av meg i kveldsfrosten. Og la meg med tidenes tyngste følelse av fortapthet i mitt mørke rom.

Noen ganger handler selvkontroll og -regulering om å klare å gi slipp på det. Jeg legger merke til at kroppen min prøver å fortelle meg ganske mye hele tiden om hva den vil og ikke vil, jeg er bare så dårlig til å lytte. Den er for eksempel kjempesulten på karbohydrater, og det er ikke så rart, for det er jeg veldig redd for. Den er også ganske sliten hver gang jeg trener, og tilstanden etter å ha trent er nærmest falleferdig. Med andre ord er det diskutabelt hvor oppbyggende det kan være. Neste uke vil bli veldig travel, så jeg vurderer å ha en treningsfri uke, for det tror jeg både fysikk og psyke hadde hatt godt av. Vi får se!

… håper jeg:

det kommer litt snø. Og at jeg kan ha produktive timer med både kreativ utfoldelse og skriving hjemme. 

… er jeg takknemlig for:

varmekabler på badet. Og for min kjære, store, rare, varme, spesielle, morsomme og frustrerende familie. Takk til tante og hennes dobbeltseng og begeistring for mine strikkede greier. Takk til lillesøster og kusine, for felles Harry Potter-mani og kino midt på natten og taco til kveldsmat og brownies til dessert. Takk til mamma, for en stor pakke med luft og et lite brev med mange ord. Takk til pappa, for at han inviterte på middag på fredag og for at han alltid er så god. Takk til bror, for at han i seg selv er hysterisk underholdende, og for tips om NRK Underholdning på Facebook. Takk til storesøster, for at hun kommenterer blogginnlegg med Oh. My. God. og at hun ringte meg på Snap på lørdag og vi snakket i flere timer mens jeg gjorde rent og hun bakte pai. Takk til besteforeldre som kommer med sjokoladekalender og sier at de har klart å stemme flere ganger på pad’n. Og til alle dere andre spesielt som utgjør mine nærmeste og mine beste. Det ser ut som at jeg må takke sosiale medier generelt, også, her var det mye av det. 

... tipser jeg om:

bloggen til den svenske forfatteren Fredrik Backman, latterkrampemaken til skrivetalent skal man lete lenge etter. Vi har presis lik humor. Tipser også om alle bøkene hans. Og hans Instagram-profil. Alt Backmansk, egentlig. 

… hører jeg på: 

Somewhere Only We Know, med Lily Allen. Ja, stort sett den, i grunn. 

Jeg håper du gjør uken fin, og at den gjør seg fin for deg!