I lyset fra den skal du finne tilbake til det som var

“Lengta du vekk frå det store og tomme og grå

Vegen er lang men eg veit at du orka å gå

Inni deg brenn det ei stjerne så sterk og klar

I lyset fra den skal du finne tilbake til det som var

Fly som ein fugl

Lag deg ein veg

Så du kan komme heim til meg

Du kan gå mange mil

Om du veit ka du vil

Men kor høyrer du til”

 – “Selmas sang” av og med Eva Weel Skram. Ligg ned på gulvet, lukk øynene og bare lytt og føl litt

For en uke dette har vært. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært optimistisk. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært trygg. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært modig. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært åpen. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært tilstede. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært sosial. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært morsom. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært spontan. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har hatt hjertebank. Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært energisk.

Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har vært stolt! Så stolt! 

Jeg har ikke vært som jeg pleier, jeg har følt kjærlighet, følt glede, følt at jeg kan. 

“Så godt du ser ut!”, pleier folk å si til meg. “Du virker som et annet menneske!”, sa en på tirsdag. Takk, uendelig takk. Det er det jeg føler meg som også, et helt annet menneske. Et helt menneske. Ikke fordi jeg er en annen, men fordi jeg er meg selv. Hele meg. “Are you happy or are you sad? YES!” Uten masker og roller og hemmeligheter. Naken og ekte. Meg. 

En uendelig rekke ut-av-meg-selv-opplevelser, det var det jeg beskrev det som da jeg snakket med storesøsteren min i morges. – Nei, Thea, sa hun. Det er helt motsatt, en uendelig rekke inn-i-deg-selv-opplevelser.

Inn i meg selv igjen. 

For å si det som bare Rob Bell kan si det:

“It’s really important for me to stay focused now, because of what’s going on…

Oh! What’s going on?

My life!”

Dette er livet mitt, faktisk. Og selv om årene jeg har brukt på å være en annen er flere enn årene jeg har brukt på å være meg selv, så er jeg fortsatt her. Og hver dag som kommer har jeg et valg om å arbeide for å endre den statistikken. 

Så det skal jeg gjøre.

Jeg kan gå mange mil, om jeg veit hva jeg vil. For jeg hører til.

Og jeg vil. Jeg vil. Leve igjen.

5 kommentarer

Siste innlegg