etter det

kalde mørkret:

gåseungemjuk

vårvarme

– Helge Torvund

Kjære leser.

Dette er en personlig tekstsamling om store og små rørelser i livet mitt. En dag er det mørkt, en dag er det lyst, en dag gløder teksten av inspirasjon og bildene flommer over av optimisme. Andre dager er hvert punktum et sukk og enter-tasten lager hull og tomrom i teksten fordi ordene kommer i gråtende hikst. Ta meg på ordet, men ikke ta alle ordene til deg som annet enn mitt utløp for følelser. I det siste har jeg blitt redd for hva mitt mørke kan gjøre med andre. Jeg er opptatt av å vise hva livet også kan være, og det er ikke alltid like vakkert og hyggelig. Likevel håper jeg at dere som leser kan finne noe nyttig, om så bare en egen refleksjon, et innfall, en dypere forståelse og aksept for egne og andres behov, inspirasjon til å snakke om ting og våge de første, utfordrende skrittene mot forandring. 

Mars er snart halvveis mot april. Det betyr at det er vår, selv om duse skyer gjemmer solen og vinterjakken beholdes på. Jeg liker vår, slik jeg ønsker enhver årstid velkommen når det er på tide å ta farvel med den forrige. Fortsatt kan det bli litt vel mye dagslys og få kroker å gjemme seg bort i, men å våkne til den friske lukten av alt som spirer og gror, gjennom et åpent vindu der solen tegner blondeskygger på veggen bak meg, det gjør noe med meg. Noe godt. På vei til jobb, mens lastebilen foran spruter sølete slaps mot frontruta mi, ser jeg en sti inn i skogen der det plutselig ikke er snø lenger, og jeg gleder meg til å ta på klær med mer farge og finne energien i naturen igjen. 

I våren vil jeg:

– ut på tur med kamera og lette sko, en appelsin på innerlomma og god musikk i ørene, eller kanskje helt i stillhet, nå som lydene utenfra stadig blir flere.

– se “Skjønnheten og udyret” på kino. 

– rydde i klær og saker og ting, gi bort og finne bortglemte skatter, bytte ut disse mørke plaggene med blått og korall og hvitt og mønstret. 

– skrive kule saker, på jobb og på blogg og kanskje noen andre prosjekter. 

– åpne døra, for rett utenfor er sola og regnet og frisk luft, alt jeg behøver for et skift i stemning. Ta med teen på trammen og øve på å slå hjul rett på gresset. 

– reise på tur igjen, et par dager fri for rutiner og fri for tvang, se noe nytt eller noe velkjent med nye øyne. Jeg tenke kanskje en påsketur, til familie i London eller et helt nytt sted. Må bare bestemme meg for at jeg skal og bestille, så jeg kan begynne å glede meg. 

– absolutt spise mer ute, på kafe og restaurant, alene og sammen med andre. Jeg savner gode smaker, jeg behøver den deilige, tilfredsstillende opplevelsen av alt det jeg unngår og ikke våger å kjøpe. Å bruke penger på mat jeg ikke har kontroll på er vanskelig for meg, men vanskelig er ikke det samme som umulig. En gang var det også vanskelig for meg å spise sukker på grøten, vel, nå finner aldri en pose Sukrin veien inn i min husholdning igjen. 

– få mest mulig utbytte av oppfølgingsoppholdet ved behandlingsstedet jeg ble skrevet ut fra for et år siden. Tenk at jeg har klart meg alene hjemme i ett år snart. Når jeg tenker tilbake på den dagen jeg ble skrevet ut og kjørte hjem oppløst i angst og tårer for hvilket monster jeg ville bli mot meg selv alene uten de trygge rammene, har jeg klart meg bra. Kanskje jeg må ha et lite oppsummeringsinnlegg, med erfaringer, opplevelser og oppdagelser fra mitt år på jakt etter meg selv. Ikke minst for å selv minne meg på alt som har blitt annerledes og alle skrittene i riktig retning.

– klippe meg. Forandring, forandring, forandring. Er ikke det vårens essens? For tre år siden klippet jeg av alt dette: 

og elsket å ha kortere hår. Det fikk meg til å føle meg mer stilig, voksen og fresh, det ønsker jeg velkommen!

– søke min kjære Tulips utforskertrang, energi og livsglede. Tulip var hunden min, og hun lærte meg at livet kan være skikkelig herlig. For henne var alt nytt spennende, alt uopplevde forlokkende, alt uspist fristende, alle mennesker vennlige og elskbare. Tulip er et stort savn, og en stor inspirasjon. En dag vil jeg være like kul som Tulip. 

Hva vil du at din vår skal vokse seg til? Hvilke forandringer kan gi livet ditt mer spontan glede og kriblende muligheter? Åpne opp for våren og ikke bli redd om livet kommer smygende i asfaltens sprekker og skinner i selv de bruneste grøftekanter.