Om å lære kroppen å kjenne


En sang for dagen: To Be Human (Sia, Labrinth)

Jeg har liksom nettopp oppdaget at jeg har en kropp, at jeg er en kropp. Og at det i grunn er fordelaktig, det er kanskje der nyoppdagelsen ligger. Hva skulle jeg ha gjort uten? Det skjer saker og ting som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal forholde meg til. Noen sier jeg må bli venn med kroppen. Andre sier jeg skal lytte til kroppens behov. Atter andre sier at kroppen og jeg ikke er to, men en, og at det er viktig å forstå helheten. Til slutt kommer noen og sier at jeg ikke bør bruke tid på å lytte og kjenne etter så mye i det hele tatt. Full forvirring!

Det kom helt bardumsk på meg, denne kroppstilbakevenningen. Vettskremt sto jeg der med et helt forsvarsløst nytt liv mellom hode og tær, og kjente meg uegnet, skrekkslagen og med et rent intuitivt behov for å ta vare på det. Være glad i det. En kropp som trenger mat, drikke, bevegelse, søvn, varme, nærhet, og det slo meg at jeg ikke egentlig helt vet hva nettopp denne kroppen trenger. Så bør jeg forbli redd? Redsel er den mest fremtredende følelsen i meg i møte med noe ukjent. Likevel må jeg innrømme at jeg er en smule nysgjerrig også, og at selv jeg forstår at det er mer hensiktsmessig enn redsel. Kroppen fungerer helt ok på egenhånd, men med meg på laget blir vi kanskje et dream team? I hvert fall kan vi ha glede av vår felles enhet på en annen måte. Derfor tenker jeg det kan være lurt å møte denne nye oppdagelsen med tre fokus: 

– Lytte

– Lære

– Prøve

Jeg vet for mye om saker som er helt uvesentlig for å tilfredsstille min kropp. Jeg vet faktisk så mye at det er vanskelig å tilfredsstille akkurat min kropp, for jeg har sluttet å lytte. Når kroppen sliter i oppoverbakker, eller det rumler i magen etter min liksom perfekte lunsj, søker jeg løsninger i ytre fakta og andres erfaringer. Sliten betyr utrent, betyr må trene mer. Sulten betyr svak viljestyrke, betyr bør kontrollere enda strengere. Dette er rent forstyrret. Rent logisk vil sliten bety sliten, må hvile mer. Og sulten vil bety sulten, må spise mer. Forstyrret tankegang og logikk er ikke forenelig. Det er heller ikke rigiditet og fleksibilitet. Fremfor å lytte og agere, bør jeg lytte og anerkjenne. Det er tross alt et av naturens største underverk jeg har som læremester. 

Neste punkt er å lære. Jeg trodde jeg var utlært, men det viser seg at jeg er ekspert på feil ting. Det er ikke det at jeg ikke er lærevillig. Av og til kan det virke som at det er helt fullt i topplokket, og alle lagrede fakta spilles av i dobbel hastighet konstant. Tall og oppskrifter, næringsstoffer, dietter og ulike treningsprogrammer fester seg fortere enn det skulle burde gå an, og det er helt umulig å lære det av meg. Jeg kan bedømme vekt og næringsinnhold på tilnærmet alt jeg spiser uten så mye som å forbrenne en kalori i tankeprosessen. Om det finnes tilgjengelig informasjon om noe innenfor dette interesseområdet, har det nesten en magnetisk tiltrekningskraft på meg. Jeg sluker det, altetende, ukritisk. Som en svamp suger jeg til meg alt som forsøker å påvirke meg og skviser samtidig ut det lille av kroppslige signaler. Men, nettopp fordi min kropp er unik og tilsynelatende lever sitt eget indre liv, har all denne kunnskapen ingen verdi for mitt kroppsmaskineri. Mens jeg utenfra teller pulssoner og kalorier fra karbohydrater og optimaliserer restitusjon mellom knebøysett, går alt litt halvveis inni av neglisjering og likegyldighet til kroppslige behov. Det er essensielt å lære min kropp å kjenne, fremfor å blindes av noe jeg leste på en blogg eller så på instagram. Jeg bærer allerede sannheten og oppskriften inni meg. 

Etter lytting og læring, blir det forhåpentligvis presserende å behandle meg selv på en annen måte, prøve noe annet og annerledes. Man kommer ingen vei uten å prøve. Å prøve betyr ikke at man må lykkes, men det er lærdom i å prøve, uansett hvordan det går. Å prøve er skummelt, men det er kanskje enda skumlere å la være. 

Jeg risikerer alt og ingenting på en gang i denne prosessen. Alt jeg trodde var viktig og riktig står for fall, mens alt som er viktig og riktig på ordentlig blir tilgjengelig. Det er vinn, vinn, vinn, vinn, for meg! 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg