Hun
venter bak gjerdet
nederst i trappa
der skyggene varsomt svøper
om henne
alt er oppoverbakker og
åpnes et vindu så lukkes en dør
sakte
hun synker
i verden som raser
reiser seg ikke
trekker pusten dypt og forsvinner under
mot bunnen
føler seg følelsesløst frem
og føtter møter
grunnen
der oppe er solen
hun
sparker fra
en gang til
0 kommentarer
