Nydelig musikk flommer mot meg fra stua der lillesøster sitter og spiller julesanger på piano. En gang var det jeg som lærte henne det, og nå er hun tusen ganger så god som meg. Mamma har fyrt i peisen, og Nure, familiens hund, ligger fornøyd i kjent positur på ryggen inntil sofaen etter å ha fått en brødskalk med leverpostei. Pappa har reist på jobb, men vi to satt oppe i natt og så litt på TV og spiste kalde kjøttboller (pappa) og fruktsalat (jeg), etter at alle gjestene hadde dratt hjem og resten av familien hadde lagt seg. Broren min har også reist på jobb, og kanskje stikker jeg innom der senere med en gødtekæll (hvit kakemann) som han kan kose seg med mens han arbeider.
Vi var mange i går, hele 14 stykk, og manglet bare en storesøster. Vi feiret jul slik vi feirer jul, med kalkun og lett overkokte grønnsaker, mammas beste saus og fullt kjør helt til all maten sto på bordet og julefreden kunne senke seg. Siden vi var så mange, måtte vi finne en alternativ måte å gå rundt juletreet på, og endte opp med å holde hender og rekke hele veien rundt “rundkjøringen” i mine foreldres hus, altså gjennom begge stuene, gangen og kjøkkenet i en stor ring. Så sang vi “Så går vi rundt om en enebærbusk-busk” mens vi hoppet høyt på hver ekstra “-busk” og holdt på å le oss ihjel over egen jultregangoppfinnsomhet. Jeg vet ikke hvem som moret seg mest, den yngste eller den eldste generasjonen.
I dag er jeg litt pjusk, og det er kanskje ikke så rart, ettersom familien har ligget strødd med lungebetennelse og febertokter de siste dagene. Kanskje er det best å bare bli sittende her foran peisen, i pysjen, og lese julehefter og se på julefilmer og forsøke å ikke jages opp av at jeg hadde planlagt å løpe i dag.
Det har gått bedre enn på mange år, alt dette med maten og familien og treningen og rutinefravik. Det er godt. Jeg holder rundt den nye meg med varme, varsomme hender, så redd for å miste henne igjen. Akkurat her, akkurat nå, akkurat sånn, akkurat nok.
Med et julepyntet bilde vil jeg ønske dere alle en fredfull julehøytid. Hold sammen, vær nær, vær raus og vær god, mot deg selv og de rundt deg. Julen er både lett og tung, vakker og vond. Full av kjærlighet og fellesskap, full av lengsel og ensomhet. Alt stort blir lite og alt lite blir uendelig stort.
Klem fra Thea <3
Så godt å lese din glede og gode refleksjoner. Julen er alt fra den største glede til dyp sorg, en følsom tid for mange. Jeg har ikke skrevet eller vært inne på bloggen min på nesten 2 måneder nå (p.g.a studiene). Så endelig har jeg fått skrevet litt igjen og selfølgelig lest hos deg. Tusen takk for varmen du sprer du er herlig. Tilslutt avslutter du med det nydligste bildet av deg 🙂 Du er herlig.
Takk for hyggelig hilsen! Håper du har hatt en fin juletid 🙂 Lykke til med nytt år og nye muligheter!