Med ønsker om et godt nytt år

Det var ikke sånn julen skulle bli. Men her sitter jeg nå på sjette dagen, i pysjen, sipper til et glass appelsinjuice med ingefær og hviler litt mellom hostekulene. Immunforsvaret klarte ikke å stå imot smitten fra alle familiære hold, og i samme sekund som jeg endelig skulle sette meg ned og bare nyte julen, besøke venner og ta vare på meg selv igjen, da fikk jeg influensa. Hurra. 

Jeg har hatt god tid til å tenke, og stå i (eller rettere sagt ligge langflat i) angsten som kommer med å ikke orke annet enn å ta meg fra senga til kjøkkenet til badet til senga, riste puta og trykke i gang nye episoder av Gilmore Girls på Netflix. Jeg gjør hva som helst, har jeg tenkt, bare jeg får slippe denne vonde halsen og feberheten og apatien og kvalmen og øreverken og hosten og håpløsheten. Hva som helst, selv om det å krype under teppet og ikke gjøre noen ting mens jeg likevel spiser mine måltider, er noe av det mest krevende jeg gjør. 

Tiden og roen har hatt effekt, selvfølgelig. I går stablet jeg meg opp på beina og fikk tatt en dusj, i formiddag ruslet jeg en tur rundt i nabolaget, innpakket i ull og boblejakke. Det går sakte i riktig retning, og jeg klapper meg på skulderen over egen innsats.  

Jeg ser på dette som en siste prøvelse med vennlig hilsen 2017. Denne uken har virkelig satt mine vanlige tvangsrutiner litt i perspektiv. Antagelig har kroppen og psyken bare hatt godt av tvungen hvile. Jeg har verken fått trent som jeg pleier, spist som jeg pleier eller gjort som jeg pleier siden før USA-turen, men kroppen både ser og føles omtrent lik ut, som et standhaftig og håndfast bevis mot spiseforstyrrelsenes vrangforestillinger. Skal 2018 bli året hvor jeg, i egen høye person, knuser dette hjernespøkelset for godt? Det er jo lov å håpe, og viktig å tro. 

Nå kribler det i hele meg etter hverdag og alt som kan hende i det nye året. Jeg er klar. Jeg ønsker meg bare å bli frisk igjen, slik at jeg kan fortsette den gode utviklingen jeg var midt oppi.  

Et lite skravleinnlegg her altså, fra den sykes kjøkkenbord denne siste dagen i året. Jeg håper du går det nye året i møte med forventning og nye krefter. Uten krav, men med hjertet fullt av håp og sjelen full av drømmer. 

Klem fra Thea <3 

 

 

4 kommentarer
    1. Du er sterk og tøff, jeg ser opp til deg og motiveres av deg. 2018 blir et bra år, det tror jeg på! Godt nytt år og klem fra meg <3

    2. Fantastisk gode ord fra deg! Tusen takk! Jeg ønsker deg alt godt tilbake, fint å ha troen på livet sammen. Klem tilbake <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg