hits

Stopper opp og sier NEI

Nyttrsaften og uke 1 er ikke min beste tid, det nye ret virker truende p min eksistens. Fylt av angst for januar og de ekstra utfordringene et nytt r frer med seg. Ikke utfordringer i form av alt som m forandres, men utfordinger med st imot presset om forandring. En angst for forventningene og hetsen rundt det som skal starte og sparkes i gang, uro og press over alt som n skal begrenses eller forbys. N skal vi bli nye, bedre, sunne, tynne, sterke, vakre, rike, dyktige, stressfrie, opphyede versjoner av oss selv. Og jeg som akkurat hadde begynt tro litt p at jeg er bra nok akkurat som jeg er. 

Jeg fler meg liten i mte med det. Som en liten og maktesls ingen med en stemme som nr for kort, ofte ikke inn til meg selv engang. Som en svamp som suger til seg alt, en magnet som trekkes mot alle retninger. Sveiper og blar og skummer meg gjennom tekst og glansede bilder, blir stadig mer frynsete, mer redd, mer usikker. Jeg som trodde jeg sto stdigere i meg selv n, opplever at jeg i stedet for stille meg kritisk til alt som skrives og presses p, begynner betvile min egen motvilje mot den type pvirkning. Betvile mine friskere tanker om at kroppen ikke har hatt annet enn godt av litt jul og litt hvile, at hjertet ikke har hatt annet enn godt av selskap og kjrlighet, at hodet ikke har hatt annet enn godt av slippe litt opp p regler og gi rom for intuisjon og egen frie vilje.

Detox, kickstart, periodisk faste, treningschallenge, no pain no gain, kjttfri, kur, sixpack, morgentrening, proteinpudding, forbrenning, treningsplan, laktosefri, squat 'til you drop, sukrin, glutenfri, lavkarbo, eggehviter, suppediett, fettfobi, svettefest, mammakroppen, sommerkroppen, regler, fitness, godtestopp, grenser, renselse, bare en mil til, bare et par kilo mindre, bare litt, litt, litt, jeg har kontroll, jeg har kontroll, jeg klarer det fint, jeg har det bra, jeg er ikke p avveie, ikke enda, jeg er sterkere denne gangen, jeg m, jeg skal, jeg trodde jeg ville.

Men nei. Jeg stopper det der. Stopper opp og sier NEI. Holder for rene, kniper ynene igjen og synger s hyt jeg kan p en irriterende sang s ingen lyder, ingen ord, ingen bilder, ingen syke tanker fr slippe inn og feste seg. Jeg m stoppe det der. For om jeg ikke stopper det der, mister jeg snart, veldig, veldig fort, evnen til stoppe i det hele tatt. Det er kort mellom tanke og handling i meg, det er veldig, veldig, helt ekstremt liten avstand mellom kontroll og tap av kontroll. Fremgang og tilbakefall. Det friske og det syke. Mellom meg og at jeg forsvinner.

Jeg har alt tape p fortape meg i det. Jeg har ikke kommet s langt for falle tilbake. 

Kjre du som leser. Jeg foreslr at du ogs, i dette yeblikk, trykker pekefingrene lett mot rene, lukker ynene, gauler p en sang du digger og vger tro p at du er bra nok akkurat snn du er. Finn mot til  st imot presset, til lytte mer innover enn utover, til lre deg selv kjenne og vre nysgjerrig p den du finner. Det er s mye som venter p deg. Det ekte, frie, tffe og kaotisk fortryllende livet ditt er ditt liv. Du bestemmer. Du har alt vinne p vre den du er. 
 

 

4 kommentarer

Victoria Larsen

06.01.2018 kl.15:57

h, jeg bare elsker mten du formulerer deg p!! Kjempe flott innlegg lese, som virkelig strler av motivasjon :-)

Thea

10.01.2018 kl.18:16

Takk for en fin hilsen! Jeg hper du kan kjenne litt motivasjon ogs :-)

Milli

07.01.2018 kl.10:05

Den siste mneden har jeg blitt ordentlig glad inni meg av lese bloggen din, Thea <3 Snille, vakre, sterke menneske!

Thea

10.01.2018 kl.18:18

Det blir jeg ordentlig glad inni meg av hre. Takk for at du leser, og for at du tar deg tid til skrive en s raus og varm tilbakemelding <3 Klem til deg

Skriv en ny kommentar