hits

Hverdagen kurerer bare nesten alt

P tirsdag vknet jeg ekstremt tidlig og hoppet helt merkelig uthvilt ned fra sengen med et sterkt behov for pusse vinduer i morgenlyset. S det gjorde jeg, fr jeg kokte kaffe og nt den klare utsikten ut mot bakgata og de halvt isete, halvt grusete fortauene der. Den formiddagen gjorde jeg mer enn jeg fler jeg fikk gjort hele psken. Hele dagen var jeg bare on fire. Uovervinnelig. Alt som hadde tynget og fortvilet gjennom den solfylte pskeuken, krympet og gjemte seg i mte med en helt vanlig tirsdag. Et par dager til p samme mten, og innen torsdag flte jeg meg som meg selv igjen. Tilsynelatende. 


(Bildet er forresten fra mars i fjor. Til tross for all min vandring/lping utendrs, har jeg ikke sett snurten av farger denne vren.)

Det triste er at det ble helg igjen allerede p fredag, og n er jeg litt tilbake der jeg var for en uke siden. Ikke bare psykisk er det liksom grtt og ullent, vondt, men til og med kroppen sender sterke signaler om at jeg ikke har det s greit inni meg. Magen er vond og urolig, hodet verker, beina fles som bly, knrne protesterer under vekten av meg, pulsen hamrer, halsen svir, jeg fler meg ikke mett eller pfylt av energi nr jeg har spist, stemmen er grtete, jeg har mistet den forhatte menstruasjonen igjen, fr ikke sove og vkner ved soloppgang like trtt, musikk irriterer, lys blender, det er liksom tungt puste.

Mandagen fikser kanskje noe av det i morgen, og s tar tirsdag en styt fr jeg p onsdag er i et godt driv, men likevel. Hverdagen blir en smertestillende og ingen varig lsning p mine underliggende gnagsr. Og brtt er det fredag igjen. 

Det kommer mange helger framover, mange ettermiddager, mange kvelder, bursdager, helligdager, nasjonaldager, feriedager. Det er kanskje ikke s bra samle opp all grr til disse stundene der jeg er mye alene i eget hode p kroppen min, og mine primitive og prioriterte avledninger er presse kroppen enda hardere p trening og regulere flelser ved regulere mat. Det gir mye mening for meg n hva som er drivkraften i sykdommen min, hva og hvem som trigger og hva mye bunner i, og jeg vet at jeg m begynne jobbe med det parallelt med alle smtingene jeg jobber med her og n, fra minutt til minutt.

Det er kanskje p hy tid grave dypt for komme videre. Ned i flelsene, slippe de fri, grte litt, heve stemmen, sl i bordet, sette grenser, bli var egne behov og interesser, spenne bein p destruktive runddanser, se med nye yne p gamle relasjoner og med gammel visdom p nye, st i valg og avgjrelser, relasjoner, relasjoner, sa jeg relasjoner? Hva gjr det med oss nr jeg skal vre meg? 

Vren har i hvert fall et enormt potensiale til vokse og fargelegges i varmen og lyset som forhpentligvis kommer krypende med litt tid og tlmodighet. Og litt tro. Det tror jeg helt sikkert. 

 

2 kommentarer

Victoria Larsen

08.04.2018 kl.22:06

<3

Thea

11.04.2018 kl.22:01

<3

Skriv en ny kommentar