hits

Inneglemt mai

Hva i all verden skulle jeg gjre p Hovedya alene denne helligdagen i mai som attptil er bloggens bursdag og s forbasket varm? Jeg rakk angre og tvile allerede p bussen mot kaia. Den fremmede flelsen av hud mot sete fikk hjertet til nesten stanse og meg til nske at jeg bare hadde blitt inne. Hvorfor hadde jeg tatt p shorts? Den gamle bl, den eneste som passer n nr kroppen er strre en selvbildet. S dum, s dum som jeg kan bli, eller ekkel, eller begge deler. Eier du ikke skam, Thea? Jeg ville g av, og gjorde det p neste stopp. Sto der en liten stund og kjente vekten av strandbagen over skulderen, vekten av hpet som aldri blir mer enn det, vekten av alle planene som knuser mot livet og husket hver ting jeg hadde pakket og kjente lukten av solkrem i ansiktet og for helvete, det er bare mai, det er snart sommer, jeg er ikke klar for dette.

Det var et nederlag snu, og en god dose solkrem helt undvendig slst bort. Du vet, nederlag og slsing og slikt er vanskelig for meg, nesten like vanskelig som ha p shorts. Dessuten, hva i all verden skulle jeg ta meg til i s mange timer om jeg reiste hjem allerede? Ferdigspist, ferdigtrent, veldig ferdig med vre inne for meg selv. Uten vite sikkert hva jeg burde gjre, gikk jeg p neste buss mot kaia igjen, sto med ryggen lent mot den kalde ruta i et par stopp til, nrmet meg folkemengdene, nrmet meg et inneklemt og grensesprengende angstanfall. Gikk av igjen, gikk p igjen, samme buss denne gangen. For en dag. 

P kaia var det flere som hadde tenkt som meg, at det sikkert var en fin dag ta bten ut til en y og finne et stille sted og ha en fredelig fridag for seg selv. Nei, stryk det siste. Alle var visst flere enn n, en som, ensom, meg. Ken til btene var lang og hyttalende, leende, selvsikker, isspisende, shortskledd. Mine bare bein fikk seg ikke til stille seg bak dem. Mine bare bein gikk fort forbi og tvers over Rdhusplassen igjen. S nrme og likevel s utrolig langt unna det de hadde, det de skulle, de de var. 

Det gikk ikke noen buss hjem igjen akkurat da, og jeg trengte forsvinne litt akkurat da, s jeg fisket opp kameraet jeg heldigvis hadde med i strandbagen og s meg rundt etter et sted forsvinne i motiver. Og slik gikk det til at en tur til Hovedya ble en tur til Akershus festing, og at disse bildene ble dagens trygge havn der like ved fjorden. Jeg gjemte mine bare bein, mine bare skuldre og min bare ensomhet bak linsa og gjorde meg opptatt med noe annet enn vre ute i shorts p hylys dag. I hvert fall for en liten stund, i hvert fall frem til neste buss hjem. 





Du blir forbausende fort ferdig med vre ute nr du fler deg s utenfor som jeg gjorde da. S jeg tok bildene jeg fant, gikk fort til bussen, gikk fort p, satte meg fort ned og tok fort strandbagen over lrene, bussen gikk ikke fort nok, jeg gikk fort av og fort over veien og lste meg fort inn, gikk fort opp trappene og pnet fort dra og lukket den fort og lste den bak meg, og s, sakte, gikk tiden igjen sakte og pusten fikk komme ned i magen og jeg tok av shortsen, dusjet solkremen av, tok p pysj, tok en kopp te, pakket ut av strandbagen, sjekket klokka, regnet ut hvor lenge det er til sola gr ned, hvor lenge det er til fredag, hvor lenge det er til jeg kan spise middag, sov en time p sofaen, orket ikke grte for noe av dette, fler meg mest sint egentlig, over at n aldri er nok og at sola bare skinner over det fine og fr samfunnets skygger til gjemme seg, og s

tenkte jeg at kanskje du ogs fler deg litt inneklemt og inneglemt i mai og at du trenger hre at du ikke er alene. S det sier jeg deg, og sender en klem og en tillatelse til fylle disse dagene med det du behver for fle at livet ikke er s helsvart som mrket i lyset. 

 

6 kommentarer

Silje

10.05.2018 kl.22:36

Sender deg en god klem <3

Thea

16.05.2018 kl.17:52

Takk, Silje. Sender deg en god klem tilbake <3

shild

11.05.2018 kl.19:10

Hallo for en innsats g p den bussen igjen og igjen! Det skal du ha kreds for. Jeg vet at det ikke lser noe srlig men hjernen min synes at du skulle ha teleportert til parken min i Bergen og hengt med meg og katten. Jaja, jeg heier p deg ihvertfall og hper du finner ut av hva som kan hjelpe <3

Thea

16.05.2018 kl.17:54

Hjernen din tenker mye lurt! Takk for skryt. Flte meg nesten som et supermenneske der, p bussturforsk nummer tre ;-) Hper bde du og katten har det fint i parken og ellers i Bergen og livet. Jeg heier tilbake <3

12.05.2018 kl.14:14

Hei thea😄❤fler s veldig med deg, har bare lyst til lse meg inne p denne tida, sliter skikkelig😄st p Thea. Heier p deg❤

Thea

16.05.2018 kl.17:58

Hei <3 Jeg fler med deg tilbake. Og jeg lover at det er bedre vge seg ut enn lse seg inn, nesten uansett, og at det er mennesker der som vil bli glade for se deg og gjre det litt lettere velge utsiden. Jeg heier tilbake, og oppfordrer om ulsbare svingdrer inn i/ut i hjertet og livet <3

Skriv en ny kommentar

Thea

Thea

26, Oslo

Jeg er ingen pusling, jeg driver med pusling. Frst rammen rundt, kroppen, og s alt inni. Sorterer og prver og feiler, og for hver dag blir alt mer ett. Mer Thea. Jeg sttter Sunn Fornuft-plakaten, og alt den str for og setter fokus p.

Kategorier

Arkiv