hits

Tar sommeren tilbake

Jeg kan ikke huske sist jeg gledet meg til sommer. Jeg tror jeg gleder meg litt n.

Gjennom vinduet mitt i 3. etasje kan jeg kjenne den svake lukten av sjasminblomster, den er nesten sterkere enn lyden av ungene som leker oppe p lekeplassen, sykkelen som suser ned bakken, tankene i hodet hele tiden. Om kvelden legger jeg meg under et tomt dynetrekk og sovner i lyset, vkner i lyset morgenen etter, tidlig og hpefull, lysebl himmel. Jeg kan lpe langs havet og bade fr jobb om jeg vil, pakke en veske med pledd, bok og vann og lese et par timer i en park om jeg vil, eller sole meg helt for meg selv. For det liker jeg godt, om jeg skal vre helt rlig. Og det skal jeg. Jeg kan ikke huske hvordan det fles ha p langbukser faktisk. For jeg kan ha p shorts om jeg vil, og ha bare skuldre, om jeg vil. Og det vil jeg. Noe annet er umenneskelig i denne varmen.

Jeg kan smelte bort og spise en is bare fordi. Jeg kan og jeg gjr det, tar sommeren tilbake. Det er p hy tid. Under sola, gress under trne, en underlig flelse av passe inn her i Oslo, kjenne meg som en av de som bor her og er byen. Hre til. Vi er Oslo, parkene er hagen vr, stup uti havet vrt, vr her med oss. Jeg tror jeg vil det. 



S fr det heller vre at noen dager ikke er like gode som disse har vrt. Noen dager vil jeg ikke noe. Noen dager kan jeg ikke noe. Noen dager er alt feil, ogs jeg. Noen dager trenger jeg fire forsk p og av og p og av og p og av og p og av bussen mot stranda, noen dager finner jeg ingen klr som passer og lper to mil for roe meg ned etter det.

Men det har skjedd noe med meg etter at jeg skrev om kroppsfornektelsen. P sett og vis kan jeg ikke kalle det fornektelse lenger, for det er vanskelig fornekte noe jeg har satt ord p, vanskelig dekke over noe som er sagt hyt. 

Her og n kan jeg kanskje kjenne et lite snev av bekreftelse. Bekreftelse er vel nesten det motsatte av fornektelse? Fra "nei og nei!" til "ja-ja...". Fra "dette er ikke min kropp" til "dette er kroppen!". Dette er meg, slik er jeg. Noen ganger er den viktigere enn noe annet, og da skygger kroppen for sola og livet og folka rundt meg og mitt sanne jeg. Men noen ganger er det tusen andre ting som er viktigere enn den. Som i dag, hvor vi lagde juice p Fontenehuset og det ble superviktig skrelle epler i en sammenhengende skallremse, s vi kunne kaste den bakover over hodet og nske oss noe. Jeg nsket meg noe, helt hemmelighetsfullt og lattermildt. Epleskall havnet opp hylla med vannmugger og under komfyren og i en krll p gulvet. Juicen ble god. Jeg ble der hele dagen og hadde det fint sammen med fine mennesker.

I dag har jeg trua, alts. Natta! 


 

 

 

4 kommentarer

Emeli Torvund

02.06.2018 kl.11:50

fantastiske bilder av deg! Du er vakker! <3

Thea

09.06.2018 kl.11:47

Takk <3

fabelastisk

02.06.2018 kl.22:19

<3

Thea

09.06.2018 kl.11:47

Mange <3 <3 <3 <3

Skriv en ny kommentar

Thea

Thea

26, Oslo

Jeg er ingen pusling, jeg driver med pusling. Frst rammen rundt, kroppen, og s alt inni. Sorterer og prver og feiler, og for hver dag blir alt mer ett. Mer Thea. Jeg sttter Sunn Fornuft-plakaten, og alt den str for og setter fokus p.

Kategorier

Arkiv