Tulip

Selv om mitt liv akkurat nå virker ganske fargeløst og tomt, så er det ikke alltid sånn, og det har ikke alltid vært sånn. Det var en gang en Tulip, og hun er et fargerikt eventyr av en annen verden. Hvorfor jeg starter mitt andre blogginnlegg med Tulip som tema, vet jeg ikke helt, men jeg leser nettopp nå en bok om kreativitet, og Tulip var det første som poppet opp i hodet mitt. Jeg blir så kreativ av å lese den boken at jeg ikke klarer å lese for alle ideene som danser gjennom tankene mine. Da gjør den vel jobben sin, antar jeg, men jeg får jo aldri lest den ferdig! 

Tulip må deles. Hun er en sånn hund som man ikke glemmer, når man først har opplevd hennes magi. Og for ikke å skremme lesere som tenker at dette blir et sånt sentimentalt hundeavskjedsbrev, så avkreftes dette herved og med en gang. Tulip er fortsatt sprell levende, som hardtarbeidende narkotikahund og mor til seks, og jeg kunne ikke vært lykkeligere over hennes lykke. Tulip kom til meg helt spontant og tilfeldig, uansett hvor mye jeg sverger til at ikke jeg er en sånn type person som bare går hen og lar så store ting skje fra en time til en annen. Egentlig har veldig mange store ting i livet mitt skjedd i øyeblikk av spontanitet, så kanskje må jeg revurdere mitt nitidige kontrollbehov og døpe meg om til en spontan sjel?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg søkte på finn, fant en annonse om valpepass, sendte en mail, tok en telefon, ble veiet og funnet akkurat perfekt og plutselig satt jeg der med en 12 uker gammel Cocker Spaniel-valp som skulle passes i tre måneder. Men, de tre månedene med passing utviklet seg etter hvert til et halvannet års eierskap, før Tulip endte hos en innvandret amerikansk hundevisker og nå altså jobber for politiet. Hjelpes, litt av en måte å blomstre på! Og blomstre gjorde hun. Kanskje ikke så rart, med det matbudsjettet mitt allergiske matvrak krevde.

Tulip er en sånn hund som nesten var skremmende god på å kommunisere, så god at hun nesten kunne regnes som menneskelig. Morshjertet mitt vokste og banket i takt med hennes, og det er det som gjør vondest nå som Tulip ikke lenger er en del av mitt eventyr. Morshjertet mitt har stadig hjerteinfarkt av savn og sorg, men samtidig fylles det av stolthet og latter og varme ved hver minste tanke, minnene og ikke minst alle bildene, som jeg blar igjennom fra tid til annen når tomheten blir for overskyggende.

Tusen takk for at du var blomsten i mitt liv, og måtte alle dine dager være fylt med futt og kjærlighet <3 Jeg tror faktisk jeg kan si at Tulip reddet livet mitt i en tid der ingen andre, deriblant meg sev, var i stand til det. En ekte Superhund! Og til det siste bildet sier jeg bare: Zoom inn, men sørg for å ikke ha mat/vann i munnen eller full blære, for det er rett og slett ikke mulig å ikke le av det uttrykket! Det sier “Mamma er ti meter unna meg, MAMMA ER TI METER UNNA MEG, HJEEEELP, MAMMA JEG KOMMER NÅ!”