Om matbudsjett

I hodet mitt eksisterer det to matbudsjett. Ett i kroner og ett i kalorier. Jeg er sykelig bevisst begge to, uansett hvor mye jeg prøver å ikke være det. Når jeg står på butikken, er det en evig indre diskusjon om hvilket budsjett som skal ha førsteprioritet. For verden har blitt så syk at jo mer kroner vi legger inn, jo mindre kalorier får vi ut. Er det ikke rart at man kan få et beger vanlig yogurt for 9 kroner, mens en fettfri, sukkerfri Skyr koster 28? Eller at en kilo mandler koster 39 kroner mens 400 gram fettredusert mandelmel koster 120? Jeg rammes ofte av oppgitthet på butikken, på egne og andres vegne. Oppgittheten over meg selv dreier seg om at jeg bruker så mye penger på mat som verken gjør meg mett eller dekker kroppens behov. Jeg kan fylle en hel bærepose med grønnsaker, frukt, magre meieriprodukter, sukrin, seifilet, Pepsi Max, speltlomper, fiberhusk, Fun light og kokosmel. For ikke å snakke om usukret mandelmelk. Og for dette betaler jeg uhorvelige summer. 

Sanheten er at den handleposen inneholder så lite kalorier, at jeg må spise i enorme mengder for å få i meg nok. Jeg fyller på med mat som bare er fyllstoff, fordi det liksom er så sunt, mens alt dette fyllet forstyrrer sult- og metthetsfølelsen og skaper en veldig ubalanse i kaloribudsjettet mitt. Er det rart det er vanskelig å bli fri fra en spiseforstyrrelse, når dette er normalen i samfunnet? Jeg bør være litt forsiktig med denne generaliseringen, for dette kan virke veldig fjernt fra virkeligheten for mange, men sosiale medier og reklamebransjen fronter i hvert fall slike matvalg. Og jeg lar meg påvirke. Før var det brødskiver, gulost og leverpostei, skylt ned med et glass lettmelk og en pære til slutt som gjaldt. Nå består det ene måltidet etter det andre av cottage cheese, fettfri variant, blandet med kesam, mager variant, og fun light, masse gojibær, hampfrø og acaipulver på toppen og en iskald boks med Nocco BCAA til, som kreeres, fotograferes og hashtagges. Og kanskje spises til slutt. Lommeboka mi får nervøst sammenbrudd hver gang jeg scroller over et sånt bilde og begynner å planlegge morgendagens lunsj. Det dreier seg om over hundre kroner for en lunsj, spist hjemme! Spiseforstyrrelsen min suger det til seg, teller og regner og jubler over alle kaloriene som kan spares ved å spise på den måten. De to budsjettene mine trekker og drar i meg, mens i midten står jeg og skal prøve å spise vanlig, sunn mat fremfor dette lavkalori-/høyprotein-/høykostnads-tullet. 

Ironisk nok, til tross for lovprisningene av proteinfluff, eggehviteomeletter, squashgetti og kokosvann, så blir visst ikke konsumentene så mette likevel. For den ene oppskriften på sunn snacks etter den andre dukker opp i skjønn forening med reklame for Proteinchips, proteinbarer, proteinshaker og energikuler. Og fråtsing i yoghurtnøtter og Candy King i helgene, som er enhver fitness-fronters guilty pleasure. Lompen har blitt den nye poteten, men speltlomper må det være. De kan brukes til alt, derav potet-sammelikningen, og for å slippe en liten bombe, de er faktisk laget av poteter også. Poteter skal vi ikke spise, med mindre det er søtpotet, mens lomper derimot, det tilberedes i alle mulige varianter; i vaffeljernet, i lasagnen, som lompechips og sukrinlefesrull.

For dere som lurte, så ja, jeg leser en del blogger og følger en del folk på instagram som kanskje ikke er så heldig for min tilfriskningsprosess. Det er som en besettelse. Men jeg er veldig bevisst og bruker det vel mer som underholdning enn veiledning. Takk og lov. For både kontoen og kroppen har godt av et litt annet type matbudsjett. Jeg spiser mine fem om dagen, drikker ordentlig lettmelk, spiser vanlige havregryn og brød kjøpt på Rema 1000. I går kjøpte jeg vanlig cottage cheese, fordi jeg måtte beherske meg for ikke å bryte ut i oppgitt latter da jeg så at den fettfrie varianten kostet 36 kroner, mens den jeg holdt i hånden, med 4,3% fett, kostet 19. Før hadde jeg lett betalt 17 kroner mer for å spare de 34 kaloriene per 100 g, men altså, hallo i luken! Jeg trenger både fett og ganske så mange kalorier for å ha hode til å tenke og være kritisk og ta slike riktige beslutninger. Lenge leve gnieren i meg, og gnieren lar meg leve både godt og lenger. Og gi meg en banan, for det er en time til middag! 

4 kommentarer
    1. Kjære Thea <3 dette var faktisk veldig vondt å lese, fordi jeg har vært der selv, kjempet den kampen mellom kaloriene og studentbudsjettet. Men nå vil jeg bare at du skal lese dette, og ta det til deg: For det første, du er helskjønn og du ødelegger livsgleden, matgleden og studenttiden din ved å holde på sånn, mat og næring er så mye mer enn kalorier, og kroppen er så mye mer kompleks enn som så. Du sier du ikke blir mett, og når du lever på et lavkalori kosthold, med så lite fett til muskler, celler, ledd og nerver er det ikke rart, for kroppen din får rett å slett ikke i seg tilstrekkelig med sunt fett, men heller lavkalori erstatninger og mat som er hyped opp til å være så sunne.
      Selv kom jeg meg ut av hysteriet ved å slutte å lese disse bloggene, og heller fokusere på å gi tarmen, nerver, magen og hjernen nok å leve på. så jeg kuttet i karbohydratene, øket betraktelig i fettmengde og holder proteinmengden relativ høy (100-120 gr protein om dagen).
      SKal du telle noe, fokuser heller på å telle makronæringstoffer, spis nok sunt fett og protein, og ikke så mye karbohydrater. Fett inneholder mer kcal pr 100 gr, men igjen er det det stoffet som taes opp og fordøyes seinest, slik at man holder seg mett MYE lengre. jeg spise kanskje som deg 6-7 ganger om dagen, KONSTANT sulten. Men nå har kroppen min det så utrolig mye bedre, og jeg håper det er noe du kan få hjelp av også. ikke har jeg brukt like mye penger på mat heller, men kjøper skikkelig næringsrik mat, proppet med vitaminer, mineraler, protein, fett +++, det holder kroppen mett, hjernen i konsentrasjon og smilet på plass, fordi blodsukkeret ikke driver på å hopper opp og ned. håper dette kanskje var til hjelp <3 du må vite at folk bryr seg, jeg bryr meg! stor klem

    2. La meg bare få si det: Føkkings jævla dritt-“sunnhets”industri!
      Takk for at du tar et oppgjør med galskapen som stjeler så mye penger, tid, energi og selvtillit fra så mange. Heia brødskiver og pære, og ikke minst deg, Thea!

    3. Ikke sant! Føkkings jævla dritt-“sunnhets”industri. Sunt, du liksom. Skal jeg spare penger eller kalorier? Hjelp, glutenet tar meg! Ta deg en bolle, liksom. Ikke en sånn smoothie-bolle eller fullkorns-kesam-sukrin-variant. Dette engasjerer meg, altså. Godt å høre at vi er flere som syns dette er galskap!

    4. Mari, solstråla 🙂 Takk for gode ord og gode råd. Det er en hard kamp, og jeg blir like lei meg og frustrert hver gang jeg hører om andre som kjemper den samme. Min kamp er mange år gammel, jeg vet så godt at alt du skriver er sant og riktig. Jeg har brukt mye tid og penger på ting som ikke gjør meg godt, men jeg prøver noe annet nå og syns det er både befriende og forpliktende å skrive om det. Takk for at du bryr deg! Stor klem tilbake <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg