Fortsett, du är snart där 

Ingen ting annet slipper inn. Enn tekster. Toner. På et håndkle bak huset sitter jeg i lotusstilling og tårene renner nedover kinn og hender. Aleine. Jeg er så uendelig trist. Det pipler, sildrer, drypper, fosser fra øynene. Ensomheten skygger for solstrålene som smyger seg gjennom løvverket i eiketreet. Inni hodet synger det om noe annet. Sangene jeg lytter til fargelegger følelsene mine. Savn. Dype toner og høye sprang, rytmer rister i meg. Innlevelsen til alle som synger for meg, får meg til å være i det. Sitte der i det. I’m just sitting on the fence. Dangling my lyrics. La følelsene bli salte dråper mot solbrun hud. Det er ikke farlig. Noen ganger er det bare helt nødvendig å gråte. Det er bare sorg. Litt sorg som må ut, så jeg kan bli litt lettere. Og så er det tomt. Alt som måtte ut er tørket bort av solen, vannet gress og blomster. Inni meg er det like rent og klart som det friske pustet etter regnvær. Fra moll til dur. Musikken tar meg opp på to, strekker meg høyt mot det der oppe. Puster dypt inn, langsomt ut. Åpner øynene. Blir blendet av sol. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her er jeg

Det er ingen bedre måte å beskrive mitt forhold til musikk på enn essensielt. Musikk er livsviktig for min eksistens. Vil bare omgi meg med det, innhylles i det, danse i det. Om jeg er trist, eller sint, eller full av energi. Det er så vanskelig for meg å vise hvordan følelser herjer med meg, men musikk drar det ut, spiller det bort. Lyden av meg. Etter å ha vasket bort de vonde følelsene, var det plass til noe annet. Knock knock who’s there scardycats don’t get in here. Hva ville jeg gjøre? Stå på hodet. Ja, det ville jeg. Det er lenge siden jeg var opp-ned. Tror ikke jeg klarer det. You ain’t got the nerve. Men jeg så det for meg, og gjorde det.

Så lett som det. Så løp jeg inn, åpnet lokket på mitt støvete, halvsure piano. Sang som jeg aldri før har sunget, enda jeg ikke har sunget på flere måneder. Sing it like Adele. Behov for å lage lyd, være noe større enn meg, toner som henger igjen når munnen lukker seg. Jeg nådde høyt og dypt, vibrato på alle de rette stedene. Fingrene fløy over tangentene og husket ting jeg trodde var glemt for lengst.

Mobilen lyste blått, noen ville treffe meg. Bade med meg. Ok! Kommer snart! Må bare ta på bikini først. Tok den på. And I keep talking to the mirror
Do I fit the part. Jeg får bli hjemme. And you ain’t a super model. Ain’t a little girl. Kan ikke gå ut i bikini. How are you gonna handle this? I dont know I dont know I dont know. Eller, vent litt. På med litt musikk, danse som en gal i gangen foran speilet i bikinien, i kroppen. Så drar jeg likevel. Make sure everyone knows. You the hot shit. Sommerens fineste ettermiddag, det var det det ble. 

Du får bare tåle at det jeg trenger lager mye lyd. Det har vært stille for lenge. Gjør mer av det som gjør deg godt. Så godt.

Wanna leave this world kite flying with you

En gang var jeg flau over å la andre få høre hva jeg likte å høre på. Men, her er jeg. Alle kursive setninger er hentet fra sangen “Aliens” (Her er jeg) av Ina Wroldsen, mitt nye idol. Alle fargede ord eller setninger er linker til lyden av mitt følelsesliv. Kanskje du finner noe du liker, som kan ta deg fra noe vondt til noe bedre? Eller fra noe bra til noe fantastisk? Musikk er personlig. Musikk er lyden av levende. 

Her er jeg, her er, her er jeg!