Så regnet høsten inn

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

Vi lengter til solen når solen er borte og lengter til skyggen når den er.

Til et visst punkt, så lengter vi bare til å være inne med god samvittighet og skru varmeapparatet på fullt i bilen og tenne alle telysene som liksom ikke synes så godt når det er bare er lyst.

Lange jakker og kalde hender, løpe inn på badet om morgenen til varme fliser å tine føttene på.  

Finn en feil, tenkte jeg i går. I t-skjorte og knelang tights på vei hjem i mørket uten refleks. Jeg burde hatt refleks, den mest innlysende feilen. Men den virkelige feilen føltes mer som: Har du noen gang sett en med t-skjorte og bare legger med refleksbånd rundt ankler og håndledd? Det er ikke normalt. Det er snart oktober. Det er ikke greit å kunne gå i sommerklær i mørket med behov for refleks. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

Det måtte selvfølgelig skje som lyn fra klar himmel. Med torden også. Akkuart da jeg var lengst vekk fra bilen på løpetur etter jobb. Det hjalp ikke å snu, for frem og tilbake var like langt. Så det ble vått.

Det ble så vått at jeg kunne slukke tørsten med dråper fra nesetippen mens jeg løp. Det ble faktisk så vått at ikke en millimeter av meg var tørr. 

Å bære sin tyngde i vann. Med klær besto jeg antakelig av 90 % vann da jeg endelig ankom bilen. Så jeg kjørte hjem barbeint. Jeg satt på to poser. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

For jeg har nettopp klart å bruke 200 kroner på to nye puter til sofaen, og de har farger som passer best til høst. Og derfor måtte alle kubbelysene og alle dukene og alle teppene og alle følelsene av sommer vaskes ut og erstattes av mosegrønt og oransje og mørkerødt og blågrått. Og derfor ble det liksom også helt nødvendig å vaske gulvene og vaske vinduene og vaske den glassplata i stekeovnsdøra samtidig. Det lukter godt her nå. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

For jeg har så mange fine klær som venter på å varme meg gjennom dagene. 

Og jeg har så mange gode supper og gryter med linser og bønner, tomater og sopp og ostesmørbrød som jeg skal lage. Som jeg skal spise. Selv epler er gode om høsten, og aller best er de røde som vokser på eget epletre i barndommens hage. 

Jeg skal til og med lære meg å like kakao. Med bart. Og med krem på toppen. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

For skogen blir så fin, og trærne blir så spennende og ingen dag er lik i farger. Og alle lukter lukter av jord og fallen frukt, det lukter høst. Det kiler i nesa. Det blåser i halsen, og sandalene pakkes vekk og badedrakten legges lengst inn i skapet, under den blomstrete kjolen som ble brukt en julidag i Barcelona. 

Nei, ingen dag er lik i farger. Før alt blir hvitt og det snart er jul. Snart jul. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt greit.

Så lenge man har et sted å komme hjem til og stenge mørket og ulende vinder og piskende regn ute. Og tenne lys inne, så mange lys, så ofte, at handlelista hver uke må få et nytt punkt: en pakke fyrstikker. Og noen å spille kort med hele kvelden og se på film med hele natten og drikke te med hele morgenen. 

Og spise kveldsmat med. Det er også høst. “Det er lenge sia kvelds, med knekkebrød og te”, som han Ødd synger så fint.

Det er fint å komme inn fra høsten, og det er fint å være ute i den. Høsten egner seg godt på bilder. 

Så regnet høsten inn.

Det er i grunn helt perfekt.

For er det ikke deilig å knuse blader mens du går, og plaske i sølepytter og stenge verden ute i en hette, dele en paraply?

Er det ikke deilig å kjenne at en tid er forbi og en nye er i vente? Vi har så mye å leve, selv om bladene visner bort. 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg