Gi meg regn

og jeg skal ta av meg skoene og hoppe i dammene. La håret dryppe i det, sitte inne og høre på det. Lene hodet bakover og fylle ansiktet med det, øynene, ørene. Synge i det. Løpe fra døra til bilen med jakka over hodet og et halvkvalt leende. Sette vindusviskerne på fullt og se forbi det. Vaske sjela i det. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Gi meg sol

og jeg skal snu meg mot den og varmes av den. Snu meg fra den og tråkke på skyggene den maner fram. Hoppe i havet og kjøles i den. La isen smelte i den. La kroppen brunes i den. Se at gresset vokser, hvitveisen våkner. Lukke øynene og se rødt og oransje og gult danse bak lokkene mot verden. Vente langs et jorde på at den skal dukke ned bak trærne i det fjerne og farge himmelen i flammehav. 

Gi meg snø

og jeg skal bade i den. Høre lyden av skritt mot den. Det knitrer på en måte som tenner fyr i hjertet. Samle fnuggene på hånden og kjenne varmen smelte kulden og se at snø blir til vann og så til ingen ting. Høre stillheten i skogen. Lage englevinger. At ett og ett og ett blir masse, massivt, lett og tungt. 

Gi meg vind 

og jeg skal stå imot den. Lå håret tørkes i den. La løvet fare, virvle, opp og bort og ned igjen et annet sted. Lene meg mot den og se om jeg faller. Se at jeg står. Kjenne kraft mot kraft og vinne kampen. Se fugler danse i den, der ingen bestemmer hvordan, men alle danser likt. Sette spor som forsvinner. Høre den ule og klage, krype dypt ned i pleddet og være trygg likevel. 

Gi meg torden

og jeg skal rope i det. Lades opp og føle det braker helt inn i venstre hjertekammer. Trøste de som er redde for det. Telle tusen-og-en-tusen-og-to-tusen-og-tre til det lyse flerrer opp mørket og jeg venter på nye brak og tellingen starter igjen. 

Gi meg natt

og jeg skal sovne i den. Kjenne kroppen finner hvile i den. Sitte våken og telle stjerner i den. Kjøre hjem og kjenne trygghet av den. La meg drømme. Høre pusten fra en annen i den. La timene fare. Kjenne varmen fra en annen i den. Lukke det ene øyet og dekke hele månen med min tommelfinger.

Kom med det, bare la det komme. 

Men ikke steng meg inne i en sky av grått og ingenting. Da ser jeg verken lys eller skygger. Da finner tiden ikke sted. Da slutter jeg å se. Selv farger blir kun nyanser av sort. Da dør jeg sakte inni, dag og natt i ett og sammen, ingenting lover at mørket tar slutt.

Gi meg alt, så jeg kan være. Gi meg ingenting, og det sorte-hvite kryper inn og bader tankene i blekk.