Strikkefellen

Du har Luksusfellen, Sinnasnekker’n og Hellstrøm rydder opp. Men hva med med dem som havner i strikkefellen? Ikke bare er strikking dyrt, det er tidkrevende, tar plass og er konsentrasjonsbetinget. Noen hevder også det er usosialt, du kunne like så godt sitti der med nesa ned i telefonen i sofaen en fredagskveld, enn dypt begravd i et innviklet mønsterdiagram. Andre mener det er plagsomt forstyrrende lydmessig, mens atter andre, med fobi for spisse ting, må rett og slett vrenge øynene eller forlate rommet når pinnene trekkes fram. 


Jeg har havnet i strikkefellen, i produksjonsklasse. Min familie og mine venner er ganske mettet på strikkede gaver, så det hoper seg opp i oppbevaringsboksene mine av alt som aldri får noen eier. Akkurat nå består lageret av tre gensere, en kjole, to halser, tre vesker, fire par grytekluter, seks luer, et putetrekk, ni småkurver, en babykjole, to par babytøfler, et par vanter. Jeg tror det var alt. For ikke å glemme de to skoeskene med julekort og bursdagskort og pakkelapper, men det er et helt annet tema i alt jeg lager i for store mengder. Ofte tenker jeg at ingen vil vel bli glad for dette, dette er en kjedelig presang, og så kjøper jeg noe annet i stedet. Ofte tenker jeg også at det ikke er fint nok, enda jeg har brukt timesvis på å perfeksjonere. 


Det verste med å havne i strikkefellen, er derimot noe annet. For innimellom storproduksonen av gaver uten mottaker, forsøker jeg å strikke noe fint til meg selv. Mange ganger er dette litt større prosjekter enn luer og grytekluter, som en genser, eller, gud forby, en kjole. Allerede kvartveis opp i strikketøyet, kjenner jeg at dette var en dum ide. For det første klarer jeg ikke ull mot huden andre steder enn på hode og hender. Da hjelper det lite at det er Alpacca eller noe annet fint spunnet. For det andre er det noe med det at jeg ikke klarer å unne meg det, enda så mye hardt arbeid det ligger bak. Noen andre vil alltid ha mer glede av det enn meg, tenker jeg. For det tredje blir jeg aldri fornøyd nok. Kanskje var det et dumt fargevalg, litt for stor eller litt for liten størrelse, eller rett og slett ikke min stil.

Sist, men ikke minst, så er jeg ikke en person som bruker tykke ullgensere, lange jakker, lekre ullkjoler og strikkede skjørt. Det blir for varmt for meg, for klumpete under ytterklærne, og det er flaut. Tenk om noen spør om jeg har strikket det selv? Det blir som å gå rundt som en reklame for eget strikkeverk. Så dypt synker selv ikke jeg. 

Du må begynne å selge, sier folk til meg. Men jeg er ingen selger, og hvem er vel interessert i å bruke penger på noe jeg har laget? Den enkleste løsningen på å rekke seg opp og ut av strikkefellen er vel å slutte å strikke. Så lett, så rett, men helt vrangt. For jeg elsker prosessen frem til jeg sitter der og har festet siste tråd, pakker det vekk i silkepapir og starter på noe nytt. Sånne som meg trenger noe å pusle med. 


Det er en flott unnskyldning til å ikke være så snakkesalig i sosiale sammenhenger, det reduserer stress og fjerner fokuset fra tanker som ikke er bra for meg å tenke for grundig på. Som med alt annet jeg gjør, blir jeg avhengig og overdriver. Det er for å ikke rakne helt. 

I det siste har strikkefellen gått til hodet på meg. Jeg blir stressa over alt som må oppbevares. Alt garn til prosjekter jeg aldri får startet på, ligger i en eske i stua, og det tyter over kanten. Sofaen er et eneste rot av pinner og nøster, oppskrifter, halve ermer og fordeler og bakstykker. Det er nesten kvalmende, svimlende mengder av penger jeg har brukt, timer jeg har brukt, og til hvilken nytte? Om noen har en lur ide på løsning på denne floken, bare rop ut. Få deg et liv, sier kanskje noen. Jeg ser den. Men så lett var det visst ikke. 

10 kommentarer
    1. Wow, for en produksjon! Du er jo et unikum! Og det der kan definitivt selges, det ser jeg ut i fra bildene. Jeg har trappet ned strikkinga og produserer ikke over en lav sko lenger, så jeg har bare noen få ferdige ting i lageret mitt, tova votter og tøfler og en og annen Mariusgenser.

    2. Må bare si: Kjempe lekkert, veldig flink og mye bedre for deg og alle å gjøre dette enn å sveipe på en mobil 🙂 bare fortsett.

    3. Men guri så nydelige ting du lager! Du kan absolutt selge det! Forelsket meg litt ekstra i den turkise lua og den hvite islandsgenseren! Du fortjener alt fint, husk det <3

    4. Det var utrolig hyggelig sagt! Så godt å høre at du har klart å trappe ned, det høres ut som et sunnere forhold til det hele. Jeg er sikker på at dine votter, tøfler og Mariusgensere er både flotte og verdsatt av de rundt deg. De siste dagene har jeg lest litt på bloggen din, og jeg bøyer meg i støvet for det du har fått til. Du er veldig god på både å skrive og å skrive mellom linjene. Heia deg, og heia meg, og heia alle sammen <3

    5. Takk, kjære solsikke! Den turkise lua har jeg faktisk brukt i dag, for den likte jeg også godt. Derfor må jeg nok strikke noen til av nettopp den 😉 Noen ganger tenker jeg at jeg fortjener noe fint, som å høre en fin sang eller dra på kino, så det er en start <3 Jeg er glad i deg, husk det!

    6. Herlig! Takk for at du leste og skrev en hyggelig kommentar. Om du også er i strikkefellen, så fortvil ikke, det er bare omganssyken og vil gå over 😉

    7. Å, jeg har tenkt lenge at jeg har så lyst til å se noe av det du strikker på og der kom det. Hallo, så fint alt sammen og genseren med brunt på! <3
      Ikke sløsing av tid, så lenge du liker å strikke tenker jeg. Og lang, kald høst og vinter kommer hvert år, og det må være en ære å holdes varm av plagg strikket av deg. Det er ikke noe å lure på en gang. Du kan absolutt gi i gave, eller selge om du vil det, til meg for eksempel. Det er nok av folk som ikke er priviligerte med strikkekyndige i omkretsen som vil sette enormt pris på det. Men aller mest skulle jeg ønske du kunne unne deg selv og klart ull mot hud.
      Håp om at du har gode dager!

    8. Dette var så fint å lese! Takk <3 Tenk, det er kanskje 6 måneder siden jeg strikket sist! Håper høsten byr på strikkestunder med tente lys og te i koppen.

      Glad for å kjenne deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg