Holly Jolly, det er jeg.
Oopsi, Tea, sånn kan det gå når “visse folk” lar dataen stå med bloggdomenet på. Elves rule!
Jeg er en Elf on the Shelf. For to år siden ble jeg revet vekk fra mitt trygge hjem, en julebutikk i Santa Fe, og tatt med hit til kalde Norge. Siden har jeg ligget pent pakket inn i esken min, i en bod et eller annet sted. Først i en knøttliten by kalt … , jeg måtte spørre en annen alv om det, og han sa bare Ask-him og pekte på broren, og så gjorde jeg det og ble ikke noe klokere før vi flyttet hit vi bor nå, i Musen-Muisen-tungekrøll-jeg gir opp.
Hadde jeg visst at livet skulle bli så kjedelig, hadde jeg aldri, aldri gått med på å bli kjøpt av dette kvinnemennesket. Thea, heter hun. Eller, The A, som jeg begynte å si, og da ble hun snurt og mente at jeg ertet, så nå kaller jeg henne bare Tea, som i te, ganske dekkende. Jeg burde nok heller ha rømt med naboalven, Little S Nicholassy, for han var i grunn ganske trivelig. Men nå er jeg her, og støvet er børstet vekk for lengst, for jeg har fått oppdrag fra selveste Julenissen.
Her i Norge er det visst sjokoladekalender som gjelder for barna før jul. Ikke rart de blir spinnville. Og fysj, som de smaker, de sjokoladene. Jeg prøvde meg på en en kveld Tea ikke så, tror det var luke 7, og den smakte ikke bra. Ikke si noe om det til henne, da, for hun gleder seg sånn til den sjokoladebiten hver morgen og kommer til å bli gigasjokka når luka er tom.
I mitt hjemland, det store Amerika, er det en hel business med oss alver. “Flue på veggen”, står det i arbeidsbeskrivelsen, og vi mangler bare vingene. Vi dukker opp i de millioner av hjem rundt Thanksgiving, og fordufter på magisk vis (yeah, right!) på selveste julekvelden. Ikke bare er vi søte, og litt creepy, vi passer på og følger med på barna og rapporter tilbake til nissen hvorvidt de har vært snille eller slemme. Og slik holder nissen oversikt på sin lange julegaveliste over hvem som skal få kull og hvem som skal få gaver. For du trodde vel ikke han kunne fikse alt det alene, så gammel som han er! Dessuten har Rudolf pappaperm, og de andre reinsdyrene er mer opptatt av å spille i diverse julefilmer enn å farte rundt med Nissen på slep hele desember. Vi gjør all jobben, og så får Nissen all creds, det er skikkelig dårlig alvebusiness.
Vel, jeg har fått en litt annen oppgave i år. Jeg skal nemlig passe på og følge med på en voksen denne gangen, nærmere bestemt Tea, så det er best hun er snill og grei mot seg selv (og andre, selvfølgelig). I tillegg lager jeg mye oppstyr, rot og fanteri. Faktisk går det ikke en dag uten at det er noe hun må rydde opp eller vaske bort eller reparere, og da ligger jeg borti en krok og fniser livet av meg og funderer på hvordan jeg skal lage enda mer krøll i morgen.
Men hun kan jo ikke annet enn å smile litt. Og bli enda mer barnslig enn hun allerede er, og det skal litt til, for hun er allerede så barnslig at hun sover med en liten kanin i armkroken om natta og smugtitter på Jul på Månetoppen hver desember.
Jeg elsker deig, pleide jeg å si <3 Men ikke nå lenger. I dag har jeg liggi langflat med skikkelig mageknip, etter å ha spist en hel kilo pepperkakedeig før Tea sto opp. Hun fikk faktisk så vondt av meg med vondt i magen at hun ikke kjeftet mer enn pittelitt, og så hadde hun en annen boks på lur, som jeg egentlig er ganske glad jeg ikke fant.
Uansett. Jeg titter bare innom, for det er det jeg gjør, Holly Jolly, med det mest urovekkende lure blikket jeg kan prestere, og tipser om at alle påfunn dokumenteres og publiseres på Instagram (theawolff4).
Vær snill og grei og ikke spis en kilo deig, det er mitt tips til deg!
Kyss og klapp og klem fra
Holly Jolly