Når desember kommer, blir alt så lyst
selv skogens dunkle stammer skinner i månestråler i regndåper fra himmelen
Tett pakket inn, reiser hun ut for å finne hjem
til jul
Det er så fint å kjenne seg behøvet
så godt for det mørke å spre litt lys
Og aldri har hun mer å gi enn akkurat nå når hun ikke vil lengte til alt hun savner
til jul
Med smil som er ekte og ord som flommer
og alt det fine hun skaper med sine to stygge hender
Hun gleder seg med og gleder seg over og gleder seg over å glede deg og alle
til jul
Det verker i kroppen, og rumler i magen og søvnen vil sove vekk dyrebar tid
men hun har ikke tid til å kjenne på det og reiser videre, bestandig avsted
For nøklene inn til henne selv vrir om låsen og inn til alt hun gruer seg til
til jul
Til slutt er det jul i alles hus
i alles kakebokser og i alles postkasser og under alles juletrær
Når alle skal fylles av jul av hennes julehjerte
slutter det å slå for henne selv
Det er fint å opphøre og for et stjålent øyeblikk gjenoppstå
kan du høre det slå?
(Bildet er lånt av eskipaper.com)