Jeg vil ikke gå tur, prøvde jeg å si. Men det er ingen ting som heter det. 

Først hadde jeg stått på badet og dratt i magen.

Denne delen som forbinder overkropp med underkropp og rommer så mye viktig. 

Den kunne dras i, den skulle ikke det. 

Jeg kan ikke si at jeg føler det jeg føler, for jeg går rundt og bærer på alt dette og liksom aksepterer det i min stille resignasjon og oppfordrer andre til å være fornøyd med seg selv. Fra dypt inni meg, så mener jeg det, bare ikke for meg. Noen ser meg og tenker at der er hun og hun er helt ok med å se ut sånn. Og andre ser meg og tenker at herregud, hva er det hun babler om. Så sier noen noe og jeg tolker noe annet, eller så sier ingen noen ting og jeg tolker alt av det. 

Den eneste jeg kan diskutere dette med er meg, og den diskusjonen er pågående og inngående, barnslig og smålig. Jeg er feit, jeg er stygg. Så stor forskjell er det vel ikke fra forrie uke? Jeg har fått store lår og stor rumpe. Men du er jo en kvinne, og den rumpa er i hvert fall bedre å sitte på enn den forrige.  Magen er aldri flat. Men det er luft og mat og drikke inni der. Uansett hvor mye jeg trener, det gjør ingen forskjell. Du har jo blitt sterkere. Om jeg spiser sånn eller sånn eller en kombinasjon av alt svada, det spiller ingen rolle. Jo, nei, du har kanskje rett. Er ikke buksa litt trangere i dag? Ansiktet er bredt, kragebeinet borte, hoftebeina borte, luften mellom lårene, forduftet. Ja, og fy så stor og stygg du har blitt.

Forakten jeg føler over egen kropp er svimlende. Det er nesten så jeg tar avstand fra den på en slik måte at jeg ikke ser at det er meg i speilet. Hvem er du? tenker jeg. Hva står du og glaner så stygt på? Jeg ser helst at ingen får se meg. Det er vår og snart skal sola skinne og klærne minke. Neste prioritering er å gjøre noe med alt som plutselig la seg over meg. 

På med joggeskoene og det innbitte ansiktet.

Og så går jeg.

Ganske sint gråter jeg.

Og så spør jeg:

Hvorfor går du nå?

Det er umulig å argumentere, både for og imot. 

Gjøre noe med det, ja. Det er den ene måten. Erfaringen viser at kroppsforakt ikke kan slankes bort.

Kanskje jeg heller burde bli og bli kjent med denne fremmede i speilet. Vi er tross alt den samme.