Vår, hår, vårhår, nytt menneske

Det er helgene som er verst, sa jeg. Hva kan du gjøre annerledes for at denne helgen skal bli bedre? spurte hun. Hm. Det er enkelt å si at det ikke er noe jeg kan gjøre, og så sitte der søndag kveld som forrige søndag kveld som søndag kveld i slutten av oktober og bare: var det ikke det jeg sa?

Men ikke denne gangen, ikke. Nei, fra jeg reiste hjem fra jobb på fredag, foran hvert et potensielt ødeleggende øyblikk, har jeg gjentatt spørsmålet: “Hva kan jeg gjøre annerledes for at denne helgen skal bli bedre?”. Og så har jeg gjort det som har falt meg inn.

Fredag ettermiddag, mamma spør om vi skal dra på kino. Jeg tenker hm nei og sier hm ja det kan vi, og kan ikke jeg spise middag med dere først? Fredag kveld, mamma kunne tenkt seg cookies, jeg kunne kanskje tenkt meg cookies selv, jeg er redd for cookies, jeg baker cookies, og spiser en og cookies er litt mindre skummelt. Lørdag formiddag, jeg vil hjem til maten min og trene mer og bare, nei, ikke nå, ikke, og tenker, en skulle ikke klippa av litt hår siden det er vår. To minutter senere er jeg hos frisøren, en halvtime senere er jeg et nytt menneske. Jeg kaster på håret og smiler mot speilbildet i vinduene jeg passerer på vei til bakeren for å kjøpe meg noe å spise. Ringer og avtaler å møte familie, spiser årets første is med dem, lager pizza, spiser pizza og blir helt til kvelden.

Søndag morgen, jeg er lys våken, tenker jeg skal løpe litt før frokost, tenker ikke løpe før frokost, ikke. Spiser litt, KJØRER til treningssenteret, avslutter økta halvveis, KJØRER hjem, spiser ordentlig frokost, ser på TV, dusjer, sminker meg, pynter meg og reiser på fotoshoot med meg selv. Tenker at dette er kleint, der går noen tur, her styrer jeg med selvutløser og alt mulig, fortsetter med det. Ber meg selv bort på lunsj. Tenker å stikke innom en søndagsåpen butikk og kjøpe en halvannen liter Pepsi Max, tenker ikke noe boblende, brusende blære i dag, ikke, og kjøper heller en bukett røde roser til kjøkkenbordet mitt.

Søndagen går, jeg snakker med storesøster og plutselig sitter jeg her og søndag kveld er ikke som forrige søndag kveld som søndag kveld i slutten av oktober og bare: hva sa du sa du? 

Håret ble kortere, og gurimalla så utrolig mye hår jeg har! Frisøren hadde aldri vært borti makan. Og det til tross for alt hår som har gått tapt i denne sykdommen. Jeg elsker den nye sveisen, føler meg fresh, flott og forventningsfull, full av ny energi og inspirasjon. Det eneste problemet er at det virkelig er så mye hår at selv om det går i en hestehale, så kan jeg ikke gå med hestehale, for det ser helt brutalt ut. Som om noe massivt presses gjennom et tynt, tynt rør og så putselig spruter ut i en butt og raskt avbrutt megafontene, om det bildet ble tydelig nok. 

Dette ga mye mening for meg. Håper det ikke ble helt uleselig og at du kan bli inspirert til å lage deg bra sekunder, minutter, timer, dager. 

Fredag, lørdag, søndag, det har vært hyggelig å bli kjent! Gleder meg til å møtes igjen. 

6 kommentarer
    1. GURIMALLA SÅ FIN DU ER!!! Hjelpemeg! <3
      Også er du så tøff og kreativ og klok! Det høres ut som en drømmehelg, tross utfordringer!

    2. Fred og bevare for et utrolig inspirerende innlegg!
      Jeg har vært fast leser av bloggen din en god stund nå og finner stadig vekk ting som setter ord på noe jeg kjenner så altfor godt igjen. Hvor fantastisk og en anelse merksnodig var det ikke da, at dette innlegget kom etter ei helg der jeg selv har hatt et ganske likt prosjekt: å stoppe opp ved de automatiske, mindre gode handlingene mine og heller erstatte de med det første, lystbetonte som faller meg inn 🙂 Slikt kan det bli hverdagsmagi av.
      Masse lykke til med veien videre!

    3. Kjære deg!

      Så rart! Kanskje inspirasjon virkelig er magisk, og kan opptre flere steder samtidig! Det er så fint å tenke på at sånne som deg leser og lar høre fra seg til lille meg som sitter her og taster. Det gir meg motivasjon, både til å gjøre de dårlige dagene bedre, og til å ta vare på de gode.

      Masse lykke til med ditt flotte prosjekt også! Håper det gir deg dyrebare erfaringer og bringer frihet inn i dagene dine!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg