Kjære følelsene mine

Kjære angst!

Så søt du er som blir helt fortumlet og skakende redd hver gang jeg gjør noe nytt, annerledes eller litt utrygt. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du redder livet mitt hver dag når du får meg til å fryse, flykte eller kjempe mot farer, tusen takk. Men akkurat nå, akkurat nå så må jeg be deg være snill og GI FAEN. For akkurat nå så er det ikke noe å redde meg fra. Jeg har bare spist en vanlig kveldsmat, og ingen ting i den kommer til å forsøke å skade meg, forfølge meg, drepe meg eller være slem mot meg. Det er ikke noe å være redd for, så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen!

Kjære skam!

Så søt du er som blir helt forsagt og lammende selvbevisst hver gang jeg er sammen med andre mennesker. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du redder meg fra å si så mye dumt og uinteressant, du setter grenser for hva jeg deler og ikke, tusen takk. Men akkurat nå, akkurant så må jeg be deg være snill og GI FAEN! For akkurat nå er det ingen ting å skamme seg over. Jeg har bare gjort en helt ok jobb, og jeg har vært helt gjennomsnittlig imøtekommende hyggelig, omgjengelig og pliktoppfyllende, og det er ingen som kommer til å heve et øyenbryn over meg i dag. Så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen! 

Kjære sinne!

Så søt du er som blir helt tullete oppildnet og klar til angrep hver gang jeg føler meg urettferdig behandlet, misforstått eller truet. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du hjelper meg å sette grenser og lar meg ikke finne meg i hva som helst. Du kan være skikkelig tøff i trynet iblant, og jeg liker den deilige følelsen av nei-nå-får-det-søren-i-meg-være-nok-for-h*lv*t*. Tusen takk! Men akkurat nå, akkurat nå så må jeg be deg være snill og GI FAEN. For akkurat nå er det ingen andre å være sint på enn meg selv, og det blir for dumt. Vi skulle ha slått i bordet i stad, men nå er det for sent. Det er ikke noe å knytte nevene for, vi er ikke tjent med å bære sinnet rundt inni oss i tide og utide, så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen! 


Kjære forakt!

Så søt du er som blir helt smalsynt og navlebeskuende hver gang jeg står foran speilet eller på en eller annen måte blir var kroppen og dens svingninger og behov. Hva skulle jeg gjort uten deg (å, da kunne jeg gjort masse da!)? Du er helt tullete nærtagende, og du kommer med pekefingeren og er altfor god til å finne feil. Du hjelper meg … nei, egentlig er du ganske dum mot meg fordi du retter forakten innover, så deg kjenner jeg jeg er litt sint på. Men du kan være hjelpsom også, for eksempel når noen tråkker på mine og andres verdier, overskrider grenser eller gjør grusomme ting. Da kan du få meg til å stå opp for meg selv og andre, velge gode ting. Tusen takk! Men akkurat nå, akkurat nå så må jeg be deg være snill og GI FAEN. For akkurat nå er det ingen ting å forakte, annet enn kroppen, og den får vi ikke gjort så mye med. Den er ikke så ille som du skal ha det til, den funker, jeg kan skrive, pysjen passer, altså, hallo! Jeg sitter komfortabelt på min myke rumpe, og alle disse kiloene du er så sint på, de er min innboforsikring. De passer på det inni meg, gir meg frihet og trygghet, de er kjekke å ha, så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen! 

Kjære dårlige samvittighet!

Så søt du er som alltid, alltid henger deg på, min trofaste klegg. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du er helt overveldende engasjert og aktiv, det er nesten så jeg får dårlig samvittighet bare av å sitte stille. Du hjelper meg å holde meg innafor, du sier alltid ifra om jeg sier, gjør, tenker eller føler noe galt, galt i dine øyne. Du er trofast, det skal du ha. Tusen takk! Men du kan være en pain in the ass også, for du gir meg aldri fred. Og dessuten er du litt for opphengt i småting som egentlig ikke betyr noe, du går meg på nervene. Og akkurat nå, akkurat nå så må jeg be deg være snill og GI FAEN. For akkurat nå har jeg ikke sagt, gjort, tenkt eller følt noe galt, i mine øyne. Ikke i andres øyne heller. Jeg har bare kommet meg gjennom mandagen på en helt ålreit måte, så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen! 

Kjære tristhet!

Så søt du er som liksom smyger deg inntil meg og gjør alt rundt meg litt mørkere. Hva skulle jeg gjort uten deg? Du får tårene til å renne og savnet og lengselen forteller meg at jeg har evnen til å elske, savne og lengte. Jeg er rik, fordi jeg er var deg, så lenge du ikke gjør meg fattig i ensomheten. Jeg aksepterer deg, og jeg er glad i deg, for du lar meg kjenne på og kjempe for alt det jeg trenger at tar din plass. Tusen takk! Men du kan være litt vel dramatisk av og til, oss to imellom. Er det nødvendig å gråte hav og kjenne det rive i hjertet av smerte, tap, sorg og lengsel sånn omtrent nesten hele tiden? I stedet for å sørge over alt det tapte, er det mer hensiktsmessig å skape og være i alt det som er, alt det vi har. Så akkurat nå, akkurat nå må jeg be deg være snill og GI FAEN. For akkurat nå har jeg ikke vondt, ingen er døde, all bedrøveligheten din kan vi gjøre noe med i morgen (og kanskje går den over av seg selv?), så gå og legg deg nedpå litt. Du må være forferdelig sliten, så intenst du har jobbet i dag! Legg beina høyt og hvil deg, så skal jeg si ifra når jeg har behov for dine tjenester igjen! 

Kjære glede, interesse og nærhet!

Så søte dere er som blir helt i ekstase hver gang sola skinner, kreativiteten flommer over og vi gir og får varme klemmer. Hva skulle jeg gjort uten dere? Dere er mine gode veivisere, mine kilder til inspirasjon, kraft og kjærlighet, og dere gjør livet mitt verdt å leve. Tusen takk! Så akkurat nå, akkurat nå må jeg be dere være snille og GI JERNET. For akkurat nå skal jeg gå og legge meg nedpå litt. Jeg er forferdelig sliten, så intenst alt i meg har jobbet i dag! Legge beina høyt og hvile meg, og benytte meg av deres tjenester resten av kvelden. 

 

Kjære følelsene mine! Dere er min indre familie, og jeg anerkjenner og behøver dere alle. På hver deres unike måte er dere viktige for meg. Noen av dere er litt mye noen ganger, noen forsvinner litt i mengden, men jeg har blitt flinkere til å sjekke inn og spørre hvordan dere har det. Dere er meg ikke fremmed, og dere er ikke farlige, så lenge jeg kjenner dere, hva dere driver med og hvorfor dere flammer opp og svinner hen. Summen av dere er meg. Det går opp og ned, det blir tungt og lett. Dere har alltid noe å fortelle meg, og jeg lytter. Jeg lytter. 

10 kommentarer
    1. OMG, sis. Thank you! Ble så inspirert av Elizabeth Gilbert som personaliserer sin frykt og sin kreativitet. Nå har jeg en flokk ville, søte, snille, slemme og kule følelser dansende rundt inni meg som jeg begynner å bli kjent med <3

    2. Du skriver alltid rivende godt, men dette seiler lett inn på topplista! Tror kanskje jeg burde skrive en lignende ode/instruks til noen av mine egne følelser. De har virkelig litt personlighet, disse bandidosene. Og de kommer nok til å henge rundt i en eller annen form en god stund, så like greit å bli litt kjent!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg