Det slo meg at jeg er en person som ikke drives av noe annet enn frykten.

frykten for å mislykkes

frykten for å misforstås

frykten for å bli latterliggjort

frykten for å bli feit

frykten for å bli dum

frykten for å bli lat

frykten for å hates

frykten for å være til bry

frykten for å bli forlatt

frykten for å dø

frykten for å være synlig

frykten for å bli stor

frykten for å bli alene

frykten for å gjøre feil

og den frykten får meg til å gjøre det jeg frykter aller mest:

å ikke leve, av frykt for frykten. 

Tenk deg hva som ville skjedd om du lot deg drive av kjærlighet i stedet? Det var søsteren min som spurte. Jeg vet ikke, svarte jeg, antagelig for redd for å finne det ut. 

Jeg er inne i en tung periode. Jeg er litt som været akkurat nå. Holder fast i noe som holder vårens liv på avstand. Kulde, vind, snø og grått. Jeg lengter til vår. Kanskje kommer den snart.