Ett år

Noe har hatt bursdag! Jeg var for opptatt med å feire til å skrive om det her. Eh, neida. Med mindre du kan kalle det å ligge i en L med beina oppetter veggen, øynene lukket, armene i vingeformasjon, og grine litt til Jason Mraz som synger I won’t give up ut fra telefonen som ligger trygt plassert oppå magen min for feiring. Det var hyggeligere enn det høres ut som. 

For ett år siden i går opprettet jeg denne bloggen, og slik lyder avslutningen på mitt aller første blogginnlegg: “Jeg pusler altså, og om du vil, kan du pusle med meg. Kanskje noen av brikkene mine er like dine, eller kanskje du bare syns det er avkoblende og stressfritt å lese om andres pusling? Eller så syns du bare det er kjedelig. Hva vet vel jeg? Men fra nå av vil altså mine brikker folde seg utover dette domene og skape et slags herlig kaos av farger og mønstre og bilder som skrider frem. Mitt liv, der ute i internett. Det er crazy, og alle trenger litt crazy i livet sitt. Spesielt sånne som meg!

Dagens innlegg er nummer 142 i rekken. Jeg orker ikke å tenke og telle hvor mange ord det er til sammen, men det er flere enn jeg noen gang kunne drømme om at jeg skulle skrive. Den tause Thea er langt fra tausheten nå. Mine kamper er ikke over, jeg har tapt mye og frykter mer, men jeg har vunnet mye samtidig. I utryggheten har jeg funnet trygghet og forpliktelser til å fortsette her inne. Dårlige dager har blitt til dype bilder, rare dikt og felte tårer over fine hilsener fra lesere som sitter et helt annet sted i helt andre liv og på et eller annet vis kjenner seg igjen og finner noe viktig i det jeg formidler. Gode dager har blitt til bedre dager. Alle dagene mellom har blitt til noe de også. Dette har blitt noe å leve for, noe å gjøre når alt ser umulig ut. Og noe å holde fast i når alle muligheter åpner seg. 

Jeg er fortsatt her, ett år senere. Ikke så mye bedre, men annerledes og med viktige erfaringer og et større nettverk. Underlige og vidunderlige ting har hendt på grunn av bloggen. Nye venner, nærere venner, ny innsikt, økt forståelse, publisering i Aftenposten og ROSinfo, mindre skam, mer åpenhet, foredragsforespørsel og gjennomføring, motivasjon, mestring, å være betydningfull, mer ærlighet, mer følelser, flere løsninger, spontanreiser, tilbakemeldinger fra kjente og ukjente, prisnominasjon, bedre skriveferdigheter, å falle ned og klatre opp igjen, tro på meg selv, kule bilder, fine bilder, ærlige bilder, det nest beste kan være godt nok, inspirasjonsturer i skogen, spontane badeturer, McFlurry, yoga, tillit og utfordringer på jobb, knuste drømmer og drømmer i blomstring. 

Jeg tenkte å trekke fram et innlegg som virkelig gjorde en forskjell for meg. Det er dette: Om hvordan kringle kan krongle til. Det vil alltid være kringler som krongler til, men jammen kan de både lukte og smake godt også og gi energi til å gjøre noe bedre. Jeg trenger å plukke opp brikkene, vende på dem og se at de kan legges annerledes og at brikkene er mye i seg selv. De er mine, de er ikke tapt. De er biter av et liv som allerede finnes. Målet er ikke seieren. Livet er alle sekundene vi tar oss gjennom. 

“Det verste frykten vet er å bli utfordret av sånne superkvinner. Da krymper den seg og får skikkelig dårlig selvtillit og er kanskje ikke like tøff i trynet neste gang. For hver gang vi gjør ting som føles feil, men som vi vet er riktige, så blir det lettere å gjøre riktig.

Jeg tror at regler er til for å brytes, hemmeligheter noen ganger bør avsløres og skammen bør snakkes om. Ikke vær redd for å fortelle om det som skremmer deg, det som gjør deg skamfull og dine ikke fullt så synlige sider. Vi trenger alle å få lov til å være oss selv, avkrefte noen “sannheter” og bryte ned noen gjerder rundt disse båsene som bare skaper avstand og holder sykdommen inni.”  – Thea Wolff Kristensen

Takk til alle som har fulgt med, alle som har kommet til, alle som forstår og alle som ønsker å forstå. Jeg fortsetter så lenge jeg vil med å skrive om det jeg føler vi må snakke mer om. Det er ikke over, men alt kan fortsatt skje! Og alt det andre skal vi også klare. 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg