Ansiktet i sola. Føtter som flyr over bakken. Alle lyder, så intense. Alle farger, så sterke. Hvor var de før? Hvor gjemte denne meg seg da? Noe er på gang. Som når du legger deg med reisefeber, eller spretter opp om morgenen for å ikke gå glipp av et eneste øyeblikk. Det kan kanskje være en gryende form for fremtidsfeber? Har jeg plutselig fått følelser for livet mitt? Jeg lengter og drømmer, savner og fordømmer, og blir skrekkslagen og optimistisk på en og samme tid.
En lang rekke bra dager. I dag ikke fullt så bra. Men det går bra likevel. Det er vanskelig for meg å akseptere at også jeg kan ha det bra, for jeg er redd at andre ikke gjør det. Jeg er redd for å bli misforstått, mistenkeliggjort og sett ned på. For om jeg har det bra, hvorfor kan jeg ikke være som alle andre og leve opp til forventinger om prestasjon og mening? Prestere på eksamen, eller gå på date, eller invitere på middag, eller ta en ekstra vakt på jobben? Om jeg har det bra, er det feil å få lyst til å gå på yoga en fredagskveld? Kjøpe ny pysj? Høre på samme sang 24 ganger? Kjøre til en annen by og gå på kino? Løpe kjempelangt? Kjøpe blomster til mamma? Sende en mail til en nær venn? Lene ansiktet mot himmelen og la regnet skylle over alt som spenner seg? Se på film hele kvelden? Lage salat til lunsj? Spandere to timer mellom hylleradene på biblioteket? Le høyt av en podcast? Be om hjelp? Si jeg er glad i deg? Danse i sofaen? Dusje altfor lenge? Synge igjen? Spille piano igjen? Kjøpe en ny trykkblyant, i tilfelle jeg kanskje kan behøve den om jeg skal studere? Sove på hytta? Få lyst på is? Lese Harry Potter og se at magien fortsatt lever? La være å rydde ut av bagen, la oppvasken stå? Rope høyt ut i bilen at Gud, hvor deilig det er å leve i dag? Gråte høyt i bilen, fordi det er deilig å leve i dag?
Være så grenseløst, ubeskrivelig glad for at det er deilig å leve i dag?
Det har gått over en uke siden sist jeg skrev. Jeg har vært opptatt med å gjøre saker. Føle på saker. Ta opp saker. Gjøre ingen ting. Alle har behov for å leve litt uten forklaring, også mennesker som er syke. Syke mennesker er like glade som friske mennesker er lei seg. Mennesker som er syke er også friske. Mennesker som er friske er også syke. Både/og, ikke enten/eller. Vi er alle bare mennesker. Alle har lov til å ha det bra. Å ha det bra skal ikke kreve forklaring, eller unnskyldninger, eller krav. Men litt tilstedeværelse er aldri feil. Det krever deg, uten å kreve av deg.
Det betyr forskjellig ting for hver enkelt av oss, men oppfordringen min er lik for alle: Gå dit livet er. Drit en lang marsj i hva andre måtte mene om det. Det er bare du som kjenner hva glede er for deg. Det er bare du som vet hva du trenger for å vokse. Alle er tjent med mennesker i vekst. Gå dit livet er, så ofte du kan. Gjør det for deg, og gjør det for livet ditt, og gjør det for alle som er så heldige å få møte deg der.
