Fremtiden


Hør på denne: Not Today, Imagine Dragons

Denne dagen startet vidunderlig. Den er fortsatt ganske fin. Det er en sånn dag der jeg i stedet for å slå opp øynene og våkne, våknet og blunket mykt mot lyset som landet varsomt i ansiktet mitt. Etter noen minutter slik, kledde jeg på meg og åpnet døra, gikk ut i det sommerlige gråværet og ruslet en stund i morgenen. Ingen andre var ute, og det var modne bringebær langs stien. Kroppen var litt vond, så jeg tok det forsiktig, og innså at den har hatt litt for få slike morgener i det siste. Ofte starter dagen brått, sultent og engstelig, og før jeg vet ordet av det har jeg spist og trent og etterlates i en haug av tid og kraftløshet. Vel, ikke i dag. 

Hvor denne roen kom fra, vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg badet i går? Eller fordi yogaen virker, eller fordi jeg er for sliten av selvkjøret til noe annet? Uansett, det er deilig. Og det er deilig at været er kjøligere og solen hviler, og shit! der er det et digert stankelbein som jeg må hjelpe ut! Et øyeblikk bare!

Sånn, mission accomplished. Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om: Fremtiden. Kanskje handler roen også om at jeg nå må forholde meg til avgjørelser fremfor valg, etter en lang periode i uvisshet. Jeg blir helt manisk i uvissheten. En slags fremtidsforstyrrelse. Det kan ikke forklares så lett med ord, men kanskje noen andre kjenner følelsen? Det rare er at jeg ikke får til å gjøre så mye for å komme meg ut av valgprosessen, som om jeg liker best å være i den. Det handler nok også om at jeg ikke tør å stole på egne valg. Hvem er jeg til å velge rett, liksom? Hvem ved sine fulle fem ville gitt meg ansvaret for å bestemme? Jeg som ikke aner hva jeg vil og ikke tror på at noe kan gå. Jeg som besvarer de fleste spørsmål med et motsprøsmål; Hva vil du? Når passer det for deg? Hvordan har du det?

Det har blitt en del søvnløse netter, en del rydding og vasking, en del litt for hyppige løpeturer og en del for mye sult og for mye metthet, men nå er jeg på den andre siden av de fleste av valgene. Her kommer en liste over hva jeg nå vet:

– Jeg flytter fra Mysen 31. juli.

– Jeg mellomlander hos foreldrene mine.

– Jeg flytter til Oslo 10. august.

– Jeg begynner på HiOA 15. august.

– Det finnes yoga-steder i Oslo, det finnes skoger å løpe i i Oslo.

– Det er en REMA 1000 400 meter fra mitt nye hjem.

– Jeg har en søster, en bror, en kusine og mange, mange vidunderlige venner i Oslo.

– Jeg skal kjøpe månedskort på Ruter. 

– Jeg skal klare meg. Jeg skal klare meg. 

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke hvem jeg kommer til å bli kjent med. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke hvordan det skal løse seg økonomisk. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli å studere. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke om ensomheten er med på flyttelasset. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke hvor stor del av det nye livet mitt som kommer til å føles håndterlig og hvor stor del av det nye livet mitt som kommer til å behøve spiseforstyrrelsen. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å be om hjelp. Men jeg skal klare meg. Jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare. Men jeg skal klare meg. 

Og tenk om det går. Og tenk om jeg blir helere, gladere, friskere, klokere, morsommere, mer sosial, mer spontan, tryggere, friere, mer levende. Tenk om jeg blir kjent med noen kule mennesker! Tenk om jeg er mer ute enn hjemme! Tenk om jeg oppdager nye sider ved meg selv! Tenk om andre får se dem! Tenk om jeg blir forelsket! Tenk om jeg klarer mer enn jeg tror og tror stadig mer på meg selv! Tenk om ting blir lettere! Tenk om ting blir annerledes! Tenk om jeg er den jeg er og at det er nok! 

Tenk om ingen ting er for sent og jeg er akkurat der jeg skal være når den tid kommer! Ikke her, men et sted. 

Ikke i dag, men en dag. 

2 kommentarer
    1. Utrolig fine bilder! Og bra du har en super innstilling. Har vært fadder noen ganger og kan nok si at du 100% sikkert kommer til å få det bra, så lenge du går inn positiv 😉 Særlig på HiOA 🙂
      Masse lykke til

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg