Uken – mål for mål

Jeg lager en ny fotomappe for hver måned i året. De pleier å inneholde et variert utvalg av bilder av trær, vann, himmel, vinduer, stier, meg og andre slike (u)viktige ting. Kameraet er ofte med meg ut i verden, som en måte å uttrykke noe jeg føler, eller for å få følelser av noe jeg ser, bryte en stemning og erstatte den med en ny. I mappen for august finnes det bare ett bilde, og det er vinduet i min nye leilighet. Akkurat nå er jeg til og med litt usikker på hvor i all skaporganiseringen kameraet havnet. Håper ikke det ligger i en av eskene i kjellerboden, for der er det ikke særlig kjekt å holde til for noe annet enn lufttette saker. Mangelen på bilder fra august forteller kanskje noe om at jeg verken har hatt tid til å uttrykke følelser på en kreativ måte, eller å ta til meg noe særlig input fra omverdenen, annet enn alt praktisk, akademisk og nødvendig. JEG.SAVNER.NATUR. med andre ord. Og så savner jeg litt overskudd til å kjenne etter og la alt rundt meg gi farge, form og mening i dagene mine. 

Bilder brukt i dette innlegget er derfor av eldre dato. Det var godt å bla gjennom min kunstneriske dagbok og minne meg selv på at en tilstand av oversikt, overskudd og overbegeistring er innenfor rekkevidde. Kanskje ikke om jeg fortsetter slik jeg har holdt på de siste ukene, men med etablering av nye vaner som kan automatiseres, stadig mindre som må fikses og ordnes og å lande i et nytt liv her i storbyen. Jeg har vært student en uke nå, og mye har gått dritt og mye har gått mye bedre enn fryktet. Tilstanden er konstant og presserende en tilstand av å freake ut og bare ville vekk, men samtidig iblandet en god dose iver og spenning, inspirasjon og forventning, mestring og løsning. Hvordan det er å kombinere mitt spekter av psykiske vansker med studentlivet, det skal jeg skrive mer om senere. Til helgen, kanskje? I dag tenkte jeg å dele hva jeg har satt meg som mål for denne uken. Ikke mye til mål, vil du kanskje tenke, men for meg er disse livsnødvendige og utrolig vanskelige å få til. Her kommer de:

– Ha med og spise ordentlig lunsj hver skoledag

– Ta bussen til skolen i stedet for å gå, minst en dag

– Ha en fullstendig treningsfri dag

– Ha det gøy med gruppearbeidet

– Få en slags oversikt over ukens pensum

– Møte opp på åpen korøvelse til nytt kor

– En tur til skogs

Jepp, vi er der, det er der lista ligger. Foreløpig både hadde jeg med og spiste matpakke til lunsj i dag, dog ikke nok mat for en sulten kropp og et sultent hode, og alt ble spist i en stille korridor for meg selv. Forbedringspotensialet er stort, i det minste. Det har blitt en del gåing (les: mye), det har blitt en del trening i tillegg. Gruppen min er flott, så det punktet kan gå bra! Hodet er overveldet av alt som skal leses i bøker og på nett, men jeg har i hvert fall kjøpt bøkene, åpnet dem og sett litt i de aktuelle kapitlene uten å gå i svart eller hyperventilere. Korøvelse er på torsdag, HJELP! Men det kan bli skikkelig gøy. Skogen, kanskje i morgen? Jeg lengter til det myke, åpne, friske, grønne, vakre, fredelige, trygge, inkluderende, pustende.

Nå skal jeg legge vekk data og bøker og alt som krever mer hjernekapasitet enn litt hjernedød serietitting. God kveld, god natt, sov godt, og takk for støtten og alle gode ord <3 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg