Oslo på nytt

Hver morgen våkner jeg opp, stirrer ut av vinduet på denne pustende, pesende byen og tenker ok, du skal få en ny sjanse! Om det er meg eller Oslo jeg snakker til, er fortsatt uklart. Et bein svinger ut av senga og ned på sofalenet, jeg lander mykt med bare føtter mot gulvet, hører lyden av motorsykler som starter og en på skateboard nedover bakken. Unger på vei til skolen og et par høye hæler som fyker bortover asfalten.

Det er så mange liv samlet under samme himmel. Hvem er jeg i alt dette? Til nå har jeg klatret inn i høstens nye roller og spilt med. Student, ettromsboer i oppgang, kunde på Rema 1000, prøvemedlem på treningssenter, ny i yogaklasser, fotgjenger, bonde i byen. Rollene er meg, men alt ved meg som er konstant og naturlig, har forsvunnet i massene. Tiden har ikke strukket til, det har vært trangt om plassen.

Men i kveld, med kamera rundt halsen og intet annet mål enn å vandre inn i kreativiteten min igjen, gikk jeg gatelangs og plukket biter av meg selv. Motiv for motiv. Et selvportrett i en dør og gater i farger og lys. Plutselig fikk jeg lyst til å synge i klangfulle underganger. Kun mørket, som varsomt la seg over hustakene, førte meg sakte hjemover, og her inne kokte jeg te og satte meg ned og så gjennom alt jeg nettopp hadde sett.

Jeg tror det kan bli bra, dette her. Oslo på nytt og livet på nytt. 

 

4 kommentarer

Siste innlegg