Det var annerledes å komme hjem denne gangen. Det var annerledes å være borte også. Alt er annerledes nå. Jeg føler meg ikke som den jeg var, men den jeg ønsker å være og er på vei til å bli. Jeg føler meg glad, lett, sterk og full av kjærlighet. 6 dager med Sarah ga inspirerende og vidunderlig påfyll av livskraft, fra et utgangspunkt som allerede var mye bedre enn på lang, lang tid.

Vi snakket mye om alt dette. Hvor annerledes alt er. At jeg kunne glede meg både til å komme til henne og til å reise hjem igjen, at vi funker så bra sammen, hvor langt vi har kommet, hvor langt vi har igjen og hvordan vi er klare for det som måtte komme.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Shit, altså. Jeg sprekker nesten av livsvilje og livsenergi. Det er så mye jeg vil gjøre, så mange jeg vil være med, så mye kjærlighet jeg vil gi og så mye essensielt jeg vil dele. Når man møter verden med åpne armer og sultent sinn, blir verden både større og mindre samtidig. Livet også. Det er deilig å ville leve. 

På grunn av alt dette kan det bli vanskelig å sove i natt, men kanskje mest fordi reisen hjem var lang og søvnløs, og at dagen i dag ble forkortet fordi jeg sov helt til 12 (ny rekord!). Enn så lenge sparer jeg resten av ord og tanker til et senere innlegg og gir deg heller noen bilder fra mine siste timer i USA. Kanskje kan du se noe av dette jeg prøver formidle med ord i bilder.