Jeg er her, jeg ser deg, jeg vet


 

Det finnes helt fantastisk bra mennesker som ikke alltid har det så bra. Jeg kjenner mange av disse. De er FULLTIDSHELTER og SUPERMENNESKER med store bokstaver, for det skal mye menneske til for å våkne hver dag i sitt eget mørke og prøve igjen, prøve og håpe og feile og prøve. Igjen og igjen. Du har liksom alt å tape og vet ikke hva det vil si å vinne eller om du vil kjenne forskjellen, for tap og vinn skjer med samme sinn og forandring tar tid. 

Jeg er venn med mange av disse. Vi kan kjenne hverandre dypt og inderlig uten å egentlig kjenne hverandre så godt. Som om vi er stilt inn på samme frekvens og bare kan hoppe over alt skurr og reklame og simpelthen lytte til hverandre.

Det er både det beste og verste med å finnes for hverandre. Jeg er her, jeg ser deg, jeg vet. Det er både det beste og verste. For helt fantastisk bra mennesker som ikke alltid har det så bra, kan ha det veldig vondt og ikke ville bli funnet. Eller de kan glemme at det er viktig at de finnes, eller hvem de er, eller hva de vil, eller hvor de er, eller hvordan det kan bli, eller hvorfor de er, eller de kan tro at det er bedre uten dem. Det er det verste. Jeg er her, jeg ser deg, jeg vet, men hvor er du nå, når du forsvinner? Kan jeg få komme dit?

 

Armene strekker ikke til

ikke ut til alt og alle jeg vil

være for

 

så da sitter jeg her med hendene i fanget

og holder rundt håpet ditt

til du våger tro igjen

 

jeg er her, jeg ser deg, jeg vet

la meg

 

 

 

2 kommentarer
    1. Dette innlegget traff meg, og jeg måtte lese det noen ganger og tenke i noen dager på om jeg skulle kommentere. Det er så fint å vite at noen bryr seg, selv om vi ikke kjenner hverandre hjelper en sånn tekst meg til å se at de rundt meg kanskje ser meg mer og legger mer merke til at jeg sliter enn jeg selv tror. Så tusen takk 🙂
      Nå sliter ikke jeg helt med det samme som deg, men mange av tankene og innleggene dine treffer meg virkelig på en god måte. Jeg kjenner meg igjen, og blir glad fordi andre også føler det sånn. Leser bloggen din daglig, og ser frem til hvert innlegg. Da får jeg en bekreftelse på at jeg ikke er alene. Ha en fin dag videre, og igjen tusen takk for at du tør å dele disse tankene 🙂

    2. Kjære Astrid.

      Takk for en særdeles flott kommentar som jeg satte veldig stor pris på. Ordene fra deg får meg også til å kjenne meg mindre alene <3 Det viser at du bryr deg, og jeg bryr meg, og mange rundt oss bryr seg, det tror jeg.

      Vi må tørre å bry oss om hverandre, selv om vi kanskje ikke helt forstår alt. Selv om tankene våre er unike, og opplevelsene likeså, er følelsene inni oss de samme følelsene vi alle føler i større eller mindre grad.

      Jeg håper du tør å bli sett, og lar andre få bry seg om deg.

      Takk for at jeg får dele tanker, opplevelser og følelser med deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg