Du vet det går bra, når du har hatt en mildt sagt usedvanlig jævlig uke
og du ikke har gjort deg ensom ett eneste minutt
og du ikke har lagt deg sulten en eneste kveld
og du ikke har løpt mer enn du hadde tenkt, faktisk litt mindre, faktisk
og du sov tre timer på sofaen i går ettermiddag i stedet for å gjøre rent
og du har tatt alle telefoner som har ringt
og du fortsatt finnes her
og du ikke har latt noen kjøre over deg,
eller bestemme hva du skal føle
og du ikke har hørt på trist musikk mer enn kanskje to ganger
og du har hørt på nesten to episoder med Radioresepsjonen
og du ikke har tenkt at du er feil
og du ikke har hatt helt kontroll
og du ikke har flyktet fra noe av det, bare vært
vært her, i det usedvanlig jævlige og kjent at søren heller, der kom jeg ned fra den fine skyen min, der deiset jeg i bakken, der var den Sommeren over og der var alt det fine forbi, og nå kommer mørket, kulda, fortiden, roten til alt ondt, Thea-destruksjonen, men, nei, egentlig ikke,
du bare fikk en mulighet til å kjenne på at når det ikke går så bra, så går det bra med deg for det, så er du snill mot deg for det. Du kom kanskje litt ned på jorda, men denne jorda er ikke den samme som den du har krasjet i før. Denne jorda er visst rund, ikke firkantet. Myk og varm og uten skarpe kanter, uten underganger, full av det du trenger, full av de du trenger,
og du har sagt at det går ikke så bra nå, men kan jeg bare få være her?
Selvfølgelig kan du det. Velkommen!
<3
Jorda er litt som en trampoline noen ganger. Man deiser liksom opp og ned, men du spretter i alle fall ikke ut 🙃
Oppsigelsen var så fin at jeg ble tom for ord ❤️
Det er veldig sant <3 Tusen takk!