Himmelen holder oss

En pute i ryggen og myke klær omfavner kroppen, svøper meg inn i et teppe og en verden av trygghet. Jeg har lest ferdig en nydelig bok i kveld. Den gjorde at jeg gråt litt og fikk lyst til å bli mamma likevel og skrive bok og være ute i naturen som alltid venter på meg. Det er lenge siden sist jeg kunne sitte ned og bare lese. Jeg tenkte på den gangen du lå i overkøya og jeg under, og i all hemmelighet, lyttende etter de som våket over oss etter sengetid, med lommelykt under dyna, leste til vi sovnet. Jeg savner det. Jeg håper du har en bra dag.

Jeg håper du finner noe du har lett etter og hviler i et øyeblikk. 

Alltid er du elsket av en som stirrer mot himmelen og trøstes av at vi deler den. 

Himmelen holder savnet og holder oss forbundet med noe konstant. Det er aldri helt mørkt og aldri helt lyst, og langt borte blir nært og nært blir langt borte. Nå kan forbinde, men ikke siden.

Jeg er ikke redd for å savne deg, det forteller mer om hva jeg har enn hva jeg mangler. Lik bøker holder på stemning og minner og historier, mens utenfor permen er det stille og flatt. 

Du må åpne for å føle. Dykk inn. 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg